Problemstilling: fra tema til spisset spørsmål

En problemstilling er det spørsmålet hele oppgaven din skal besvare. Uten en god en blir teksten en oppramsning av alt du har funnet ut. Med en god en, vet du nøyaktig hva som skal med – og like viktig: hva som skal ut. Hovedregelen er at du bare har én problemstilling, og den bør være mest mulig avgrenset, presis, tydelig og spisset.

Hva er en problemstilling?

En problemstilling er et begrunnet forskningsspørsmål, formulert med hjelp av fagkunnskap om temaet. Noen bruker ordene problemstilling, forskningsspørsmål og problemformulering om hverandre. Hos andre er problemstillingen et eget avsnitt som avslutter bakgrunnsdelen. Sjekk med oppgaveteksten eller faglæreren din hvis du er usikker på hva som forventes i din oppgavesjanger.

Det viktigste er dette: Problemstillingen er styrende for hele prosjektet. Alt du skriver, skal bidra til å besvare den, og svaret skal stå i konklusjonen. Finner du stoff som er spennende, men ikke relevant for spørsmålet, skal det ut.

Slik lager du en problemstilling: fire steg

De fleste svake problemstillinger er svake fordi forfatteren hoppet rett fra tema til spørsmål. Bruk heller denne metoden:

1. Velg tema og finn vinklingen din. Skriv ned temaet, og deretter hva du faktisk lurer på. «Sosiale medier» er et tema. Din interesse kan være søvn, konsentrasjon eller kroppsbilde. Vinklingen er kjernen i spørsmålet ditt.
2. Avgrens. Presiser hva og hvem du vil undersøke. Hvilken gruppe? Hvilket tidsrom? Hvilken kontekst? Avgrensning er det som gjør spørsmålet forskbart – altså mulig å undersøke i praksis, med tilgjengelige kilder og informasjon.
3. Velg spørreord etter formålet. Formålet styrer spørreordet: Vil du beskrive, spør du hvordan noe oppleves. Vil du forklare, spør du hvorfor. Vil du undersøke konsekvenser, spør du hvilke konsekvenser noe får.
4. Formuler ett spørsmål i én setning. Les det høyt. Kan det besvares med ja eller nei? Er det så bredt at svaret blir en oppsummering i stedet for en drøfting? Juster til spørsmålet inviterer til refleksjon og diskusjon.

Kriterier for en god problemstilling

• Én problemstilling. Ikke flere parallelle spørsmål som peker i ulike retninger.
• Presis og avgrenset. Den sier tydelig hva og hvem som undersøkes.
• Forskbar. Du må faktisk kunne finne svar med de kildene og metodene du har tilgang til. Vil du undersøke en gruppe du aldri får snakke med eller data du aldri får tak i, er spørsmålet uansett hvor interessant det er, ikke forskbart.
• Ikke åpenbar. Svaret kan ikke være åpenbart, og spørsmålet skal ikke kunne besvares med et enkelt ja eller nei.
• Kort. Vanligvis én setning med ett spørsmål.

Drøftende, undersøkende eller forklarende?

Spørreordet du velger, bestemmer hvilken type oppgave du skriver – og dermed også strukturen på argumentasjonen din.

«Hvorfor»-spørsmål krever mest av deg. De innebærer at du leter etter årsaksforklaringer – kausalitet – og det stiller strenge krav til metode. Det er lett å blande sammen sammenheng og årsak, en klassisk tankefeil du kan lese mer om i forklaringen av korrelasjon og kausalitet. «Hvordan» og «på hvilken måte» er tryggere valg, fordi de åpner for drøfting uten at du må bevise årsak.

I en drøftende tekst fungerer problemstillingen som ryggraden i argumentasjonsstrukturen: Hovedspørsmålet gir deg påstanden du til slutt skal begrunne, og argumentene dine skal bygge opp mot svaret steg for steg. Da blir det også enklest å vurdere hva som er et holdbart argument og hva som er en argumentasjonsfeil.

Eksempler: fra svak til sterk problemstilling

Her er fire par der samme interesse er formulert først svakt, deretter sterkt. Legg merke til hva som er forbedret.

Eksempel 1: Sosiale medier og søvn

Forbedringen: «Sosiale medier» er avgrenset til én tjeneste, «ungdom» til en konkret gruppe, og «påvirker» til noe målbart – søvnvaner. Nå kan du faktisk finne undersøkelser som svarer.

Eksempel 2: Ytringsfrihet

Forbedringen: Det svake spørsmålet besvares med «ja» og er ferdig der. Det sterke spørsmålet forutsetter at noen mener noe ulikt – og dermed at det finnes noe å drøfte. Grensene for ytringsfrihet kan du lese mer om i oversikten over hva som er lov å si i Norge.

Eksempel 3: Lønnsforskjeller

Forbedringen: Det svake spørsmålet er så bredt at svaret blir en lærebok. Det sterke spørsmålet beholder ønsket om forklaring, men avgrenser til én sektor og én sammenheng.

Eksempel 4: Mobilforbud i skolen

Forbedringen: «Skal vi …?» gir en ja/nei-debatt. «Hvordan bør …?» tvinger deg til å veie hensyn mot hverandre og komme frem til et standpunkt med begrunnelse – selve definisjonen av drøfting.

Kan du ha underspørsmål?

Ja. Det anbefales å sammenfatte problemstillingen i ett hovedspørsmål, og deretter dele den opp i to eller tre underspørsmål. Underspørsmålene skal besvares med samme materiale som hovedspørsmålet, ikke trekke oppgaven i nye retninger. I et mindre skoleprosjekt bør du unngå flere helt ulike problemstillinger, men to relaterte spørsmål med felles datagrunnlag kan fungere.

Vanlige feil

• Tema og problemstilling blandes sammen: «Falske nyheter» er ikke et spørsmål.
• Ja/nei-formuleringer som lukker drøftingen.
• Bredde i stedet for dybde: tre løse spørsmål gir tre grunne svar.
• Uforskbare spørsmål: du klarer ikke å skaffe data eller kilder som kan svare på dem.

Sjekkliste: test problemstillingen din

• Er den formulert som ett spørsmål i én setning?
• Kan det besvares med ja eller nei? I så fall: omformuler.
• Går det fram av spørsmålet hva og hvem som undersøkes?
• Kan du faktisk skaffe materiale som besvarer det?
• Stemmer spørreordet med formålet ditt – drøfte, undersøke eller forklare?
• Bidrar alt du har planlagt å skrive, til svaret?

Sitter problemstillingen, har du også disposisjonen nesten ferdig – hovedspørsmålet gir deg innledningens spenning, underspørsmålene gir deg avsnittene, og svaret gir deg avslutningen. Trenger du hjelp med resten av strukturen, finnes en egen guide om disposisjon.