Argumentasjon: holdbare argumenter, tankefeil og hersketeknikker

Argumentasjon er ikke det samme som å mene sterkt. Det er å gi grunner for et synspunkt, og å vise hvorfor grunnene holder. I norsk skole er argumentasjon en kjerneoppgave i både muntlige og skriftlige eksamener, i norskfaget og i samfunnsfagene. I arbeidslivet er det verktøyet ditt i møter, saksframlegg og forhandlinger. Og i offentligheten er det selve drivstoffet i demokratiet: Ytringsfriheten gir deg rett til å mene hva du vil, men samfunnsdebatten fungerer bare hvis argumentene kan granskes.

Hva er argumentasjon?

Et argument består i sin enkleste form av tre ledd: en påstand, et belegg og en hjemmel – altså det du mener, beviset ditt, og prinsippet som knytter beviset til påstanden. Denne modellen kommer fra den britiske filosofen Stephen Toulmin, og den er nyttig fordi den tvinger deg til å spørre: Hvorfor egentlig? Hva gjør beviset mitt relevant? Du kan lese mer om dette i guiden om Toulmins argumentmodell.

Argumentasjon skiller seg fra drøfting. En argumenterende tekst tar standpunkt og jobber for det, mens en drøftende tekst veier synspunkter mot hverandre. Ifølge Store norske leksikon er et debattinnlegg nettopp «argumenterende, ikke drøftende» – vinklet på et hovedargument i stedet for å ta alle sider av saken. Begge sjangrene krever at du beherser de samme byggesteinene, men de brukes ulikt. Se guidene om argumenterende tekst og drøfting for forskjellen i praksis.

Etos, patos og logos – de tre appellformene

Aristoteles skilte mellom tre måter å overbevise på: etos (troverdighet), patos (følelser) og logos (fornuft). Et holdbart argument hviler først og fremst på logos, men i praksis bruker du alle tre. Etos bygger du ved å være saklig, presis og ærlig – også når du imøtegår motstanderen. Det er nettopp derfor motargumenter gjør deg mer troverdig, ikke mindre: Den som kjenner og erkjenner motpartens beste poeng, virker som noen som har tenkt seg om.

Tankefeil: når argumentene svikter

Et tankefeilargument kan virke overbevisende, men bryter sammen under granskning. De vanligste har egne navn, og det er lurt å kjenne dem igjen – både for å unngå dem selv og for å avsløre dem i debatten. NDLA understreker at et godt debattinnlegg må underbygge synspunktene med «gode og holdbare argumenter» – og da må du også kunne se når andres argumenter ikke holder.

Noen tankefeil angriper personen i stedet for saken, som ad hominem. Andre forvrenger motpartens standpunkt, som stråmannsargumentasjon og whataboutism. Noen skyver samtalen i retning av falske valg, som falsk dilemma og glidebaneargumentet. Og noen misbruker tall og fakta, som cherry picking og forvekslingen av korrelasjon og kausalitet. Guiden om 20 vanlige argumentasjonsfeil gir deg hele oversikten.

Hersketeknikker: når argumentasjon blir manipulasjon

Tankefeil kan være ærlige – folk tar feil uten å mene det. Hersketeknikker er noe annet: bevisste eller halvbevisste måter å undertrykke, usynliggjøre og få kontroll. Begrepet ble lansert av den norske samfunnsforskeren Berit Ås, som beskrev fem teknikker, og du finner dem gjennomgått i guiden om hersketeknikker og motstrategiene. Teknikkene finnes både i politikken og på arbeidsplassen – se hersketeknikker på jobben – og i sine mest ekstreme former, som gaslighting, i nære relasjoner. Felles for dem er at de erstatter argumenter med makt. Guiden om manipulasjonsteknikker viser deg hvordan du avslører dem.

Anbefalt leserekkefølge

Hvis du er ny i temaet, bør du lese i denne rekkefølgen:

1. Toulmins argumentmodell – lær byggesteinene i ethvert argument.
2. Argumenterende tekst – se hvordan argumentene settes sammen til en helhet.
3. Saklig og usaklig argumentasjon – lær forskjellen på det som holder, og det som bare høres bra ut.
4. Argumentasjonsfeil – få oversikten over de vanligste tankefeilene.
5. Hersketeknikker – forstå grensen mellom svak argumentasjon og bevisst manipulasjon.

Er du student eller elev med eksamen foran deg, er drøftingen og motargumentene de to guidene som oftest gir raskest uttelling. Er du i arbeidslivet, start med hersketeknikkene. Og driver du debatt på nett, er det tankefeilene du kommer til å møte oftest.