Cherry picking: å plukke bare de beleilige fakta

Metaforen kommer fra fruktplukking: du tar med bare de fineste kirsebærene og lar resten ligge. I argumentasjon betyr cherry picking at du velger ut de dataene, sitatene eller eksemplene som passer din sak – og overser alt som ikke gjør det. Kirsebærplukking betyr å plukke ut enkelte fakta som støtter ens egne meninger, eller som undergraver andres, samtidig som en overser andre opplysninger som motsier de samme oppfatningene.

Begrepet regnes som en logisk tankefeil og en form for undertrykking av bevis. I juridisk vitenskap, journalistikk og epidemiologi kalles det også rapporteringsbias eller «the fallacy of incomplete evidence». Det brukes særlig innen politikk, forskning og økonomi. Metaforen er ikke gammel: den overførte betydningen «å velge bare det beste» er første gang belagt i en annonse i New York Times Book Review i 1965, ifølge Jeffrey Aronson i BMJ.

Er cherry picking det samme som å lyve?

Nei, og det er nettopp det som gjør tankefeilen så effektiv. Hvert enkelt faktum kan være helt sant – men helheten blir misvisende fordi noe er utelatt. Et klassisk eksempel er historien om styrmannen som skrev i loggboken: «Kapteinen var edru i dag.» Utsagnet er sant, men formuleringen får leseren til å tro at kapteinen vanligvis var beruset.

Dette er også grunnen til at cherry picking ofte er ubevisst. Tankefeilen henger tett sammen med bekreftelsestendens: vi legger merke til informasjon som bekrefter det vi allerede mener, og overser resten. Manipulasjon og ærlig slurv kan gi nøyaktig samme resultat. Se også oversikten over vanlige argumentasjonsfeil for hvordan dette henger sammen med andre tankefeil.

Et eksempel med statistikk

Tenk deg en ordførerkandidat som slår fast at arbeidsledigheten i kommunen er lav, og viser tall fra én enkelt måned. Utsagnet er sant. Men de siste tre årene har ledigheten steget jevnt, og måneden kandidaten valgte, er den beste i hele perioden.

Påstanden bygger på et sant tall, men gir et falsk inntrykk. Mottakeren har ingen måte å se det på, med mindre vedkommende krever å få se hele tallserien. Slik fungerer også framing: det du velger å vise fram, styrer hva mottakeren tror om saken.

Cherry picking i forskning

Forskning er kanskje området der selektiv bruk av fakta er mest skadelig. Innen den vitenskapelige metoden må man se på samtlige kvalitetsstudier i et spørsmål – støtter flertallet samme konklusjon, er det best grunnlag for den, ifølge Vetenskap och Folkbildning. Å bygge en påstand på én enkeltstudie, mens ti studier viser noe annet, er kirsebærplukking i praksis.

Problemet er ikke bare teoretisk. En doktoravhandling av Louise Berendt viste at i 61 av 95 offentlig finansierte danske kliniske studier var det forskjell mellom det forskerne hadde fått tillatelse til å undersøke og det de publiserte. Over halvparten endret forutsetningene underveis for å gjøre resultatene enklere å publisere. Forskerne plukket altså kirsebær uten at et eneste tall manglet.

En beslektet variant er sitatgraving (quote mining): å plukke et kort sitat som støtter ens mening, og ignorere opprinnelig sammenheng. Sitatet er ordrett, men betydningen er en annen i konteksten det ble sagt i. Dette møter du ofte i debatter om hva politikere og forskere «har sagt» – og det er en god grunn til å faktasjekke påstander før du deler dem videre.

Slik avslører du cherry picking: fem kontrollspørsmål

Studier med studenter, presentert i ICLS 2022, viste noe nedslående: deltakerne la lite merke til cherry picking selv når det var åpenbart – med mindre det var eksplisitt påpekt med advarsler i teksten. Da justerte de vurderingene sine. Poenget er at du må lete aktivt. Bruk disse spørsmålene:

1. Hva er utvalget trukket fra? Spør hvilken periode, hvilket utvalg eller hvilke kilder tallet kommer fra – og hvorfor akkurat dette utvalget.
2. Finnes en lengre dataserie? Be om hele serien, ikke bare det siste året, den beste måneden eller det mest gunstige landet.
3. Hva sier den samlede evidensen? Innen forskning: finnes det en metaanalyse eller oversiktsartikkel som samler alle studiene? Én studie mot ti er ikke et argument.
4. Står sitatet i sin sammenheng? Sjekk originalkilden. Et ordrett sitat kan likevel gi motsatt inntrykk av hva som ble ment.
5. Hvem har valgt ut faktaene – og til hvilken nytte? I politisk spinn gjengis gjerne et lite representativt utvalg av opplysninger for å spinne en sak til fordel for egen side.

Relaterte tankefeil

Cherry picking opptrer sjelden alene. Den er nær slekt med forhastet generalisering, der du trekker en konklusjon om alle ut fra ett tilfelle, og med autoritetsargumentet «denne studien viser». Den er også et verktøy i propaganda, der selektive fakta brukes systematisk for å påvirke.

Neste gang noen serverer deg et overbevisende tall, ett glimrende sitat eller én slående studie, er derfor spørsmålet ikke om faktaet er sant. Spørsmålet er hva som mangler.