Faktasjekk: slik sjekker du en påstand selv

En faktasjekk er både en journalistisk sjanger og et verktøy. Sjangeren går gjennom påstander som er ytret i samfunnet, for å vurdere om de er sanne eller usanne. Verktøyet er den samme metoden i miniformat: noe du kan bruke hver gang du møter en påstand som får deg til å tenke «stemmer det egentlig?». Hovedspørsmålet er alltid det samme: Stemmer påstanden?

Metoden nedenfor følger steg for steg, med en verktøykasse for ulike påstandstyper og en forklaring på hvilken rolle Faktisk.no spiller i norsk faktasjekk.

Hva kan faktasjekkes – og hva kan ikke det?

Før du bruker tid på å sjekke, må du avgjøre om påstanden i det hele tatt er sjekkbar. Det finnes en enkel tommelfingerregel: Bare faktapåstander kan faktasjekkes – meninger og følelser kan ikke faktasjekkes.

En faktapåstand kan etterprøves mot virkeligheten: et tall, en hendelse, et sitat, et bilde, en årsakssammenheng. En mening kan du imøtegå eller diskutere, men ikke avsløre som «usann». Formålet er å granske fakta, ikke å vurdere holdninger. Det siste er en oppgave for argumentasjonen, ikke for faktasjekken.

Steg 1: Identifiser påstanden – og skill den fra meningen

Finn den konkrete faktapåstanden i teksten eller videoen. Skriv den ned med egne ord, så kort som mulig. Mange tekster blander fakta og vurdering, og da må du skille dem fra hverandre. En påstand som er fremsatt i en kontekst, påvirkes av den konteksten – det er derfor samme påstand kan ende opp som delvis sann eller ikke sikker.

Spør deg selv: Hva må være tilfelle i virkeligheten for at påstanden skal stemme? Hvilke tall, dokumenter eller hendelser kan avgjøre det?

Steg 2: Finn opphav og kontekst

Neste steg er å spore påstanden tilbake. Hvor ble den først ytret? Er sitatet fullstendig, eller er noe tatt ut av sammenheng? Er bildet fra hendelsen det påstås, eller fra noe helt annet? Sitter du med et bilde eller en video, gjør et omvendt bildesøk i Google Bilder eller TinEye – da ser du hvor bildet først dukket opp, og om det er eldre enn påstanden det brukes til å underbygge.

Kontekst er ofte det som avgjør konklusjonen. Et riktig tall kan brukes på en misvisende måte, og et ekte bilde kan beskrives som noe annet enn det viser. Dette er kjernen i framing: vinklingen styrer hva mottakeren tror.

Steg 3: Tverrles kilden – hvem er avsenderen?

Tverrlesing betyr at du sjekker opp kilden – avsenderen – før du leser innholdet. Hvem står bak nettsiden? Hva tjener avsenderen på at du tror på budskapet? Har vedkommende en kommersiell, politisk eller ideologisk interesse i saken?

Dette steget avslører ofte mer enn innholdet selv. En bedrifts «fagartikkel» kan oppgi solide kilder og likevel være vinklet for å selge et produkt. Derfor må avsenderen alltid vurderes, uavhengig av hvor fine kildene ser ut. Du finner mer om dette i sjekklisten for kildekritiske spørsmål.

Steg 4: Finn primærkildene og sammenlign

En journalistisk faktasjekk ettergår påstander ved å bruke kilder som er anerkjent på det fagfeltet påstanden gjelder. Samme standard bør du ha. Gå til primærkilden: den offentlige statistikken, lovteksten, forskningsartikkelen, årsrapporten eller eksperten som faktisk har målt noe. Ikke nøyer deg med andres sammendrag av kilden.

• Tall og statistikk: gå til SSB, Eurostat eller den offentlige etaten som har tallgrunnlaget.
• Regler og lover: sjekk ordlyden på Lovdata, ikke andres gjengivelser.
• Helsepåstander: sjekk FHI, Legemiddelverket eller fagfellevurdert forskning.
• Sitater: finn originaluttalelsen i sin helhet.

Innhent gjerne flere uavhengige kilder som sier det samme. Og pass på din egen bekreftelsestendens: søk bevisst etter kilder som kan motsi det du allerede tror.

Steg 5: Bruk verktøykassen riktig

Steg 6: Konkluder – og aksepter gråsonene

Når du har sammenlignet påstanden med primærkildene, skal du konkludere. Men ikke forvent et entydig sant/usant-svar hver gang. En påstand kan bli delvis feil, delvis sann eller ikke sikker, fordi faktapåstander vanligvis er fremsatt i en kontekst som påvirker utfallet.

Vær også ærlig når du ikke kommer fram til et svar. «Ikke sikker» er en gyldig konklusjon – og langt bedre enn å dele videre noe du ikke har sjekket. Det er dette skillet mellom bevisst løgn og ærlig feil som skiller desinformasjon fra feilinformasjon.

Hvilken rolle spiller Faktisk.no?

Faktisk.no er Norges eneste faktasjekkerorganisasjon og Norges eneste medlem av det internasjonale faktasjekkernettverket IFCN. Samarbeidet mellom norske mediehus ble offentliggjort 21. mars 2017, for å motvirke feilinformasjon ved å faktasjekke det offentlige ordskiftet.

Selskapet eies av Schibsted, Aller Media, NRK, TV 2, Polaris Media og Amedia, og mottar ikke offentlig støtte – eierne bidrar med 1 100 000 kroner årlig hver. Faktisk.no er en ideell organisasjon der alle inntekter brukes til formålet, og redaksjonen følger Vær Varsom-plakaten og Redaktørplakaten. Avdelingen Tenk lager undervisningsmateriell om kildekritikk og mottar støtte fra Utdanningsdirektoratet.

Faktisk.no velger påstander etter nyhetskriterier som vesentlighet, nærhet, aktualitet og sensasjon. Påstanden skal være etterprøvbar og ikke normativ eller en spådom. Redaksjonen bruker åpne journalistiske metoder, innhenter flere relevante kilder per artikkel og søker alltid å snakke med primærkilder.

Hvordan vet du om en faktasjekk er troverdig?

En god faktasjekk viser tydelig hvilke kilder og metoder som er brukt, slik at leseren kan vurdere jobben selv. IFCN-medlemmer forplikter seg til «Code of principles», som krever åpenhet om kildebruk, metoder og finansiering, samt upartiskhet og rettferdighet. Faktisk.no er medlem av både det europeiske faktasjekknettverket EFCSN og det internasjonale IFCN, og evalueres årlig mot disse kriteriene.

De samme kravene kan du stille til deg selv: Vis kildene dine, skill fakta fra vurdering, og vær åpen om når du er usikker. Da gjør du jobben like etterprøvbar som en profesjonell faktasjekk – og det er hele poenget med metoden.

Vanlige misforståelser om faktasjekk

• «Meninger kan faktasjekkes.» Nei – faktasjekk gjelder kun faktapåstander, ikke meningsytringer.
• «En solid kilde i teksten gjør påstanden troverdig.» Ikke nødvendigvis – også vinkling og avsenderens interesser må vurderes.
• «En faktasjekk gir alltid sant eller usant.» Konklusjonen kan også være delvis sann, ikke sikker eller ufullstendig.
• «Faktasjekk er sensur.» Formålet er å ettergå fakta, ikke å kontrollere meninger. Ytringsfriheten etter Grunnloven § 100 verner i utgangspunktet også ytringer som er feil.

Neste gang en påstand dukker opp i en delingskjede eller i en debatt, har du en metode: identifiser, spor opphavet, tverrles avsenderen, gå til primærkildene og konkluder ærlig. Det tar litt lenger tid enn å trykke på deleknappen, men det er prisen for å slippe å spre noe som ikke stemmer.