Saklig og usaklig argumentasjon: hva er forskjellen?

Saklighet er logisk og faktabasert argumentasjon. Den som argumenterer saklig, holder seg til temaet uten personangrep, avsporinger eller villedende framstillinger, ifølge Store norske leksikon. Usaklighet er det motsatte: argumentet treffer ikke saken, men personen, følelsene eller noe helt tredje. Her får du konkrete kriterier for å skille de to fra hverandre.

Den moderne forståelsen av saklighet bygger på Aristoteles, som i Retorikken skiller mellom overtalelse gjennom logos (fornuft), etos (talerens troverdighet) og patos (følelsesappeller). Saklighet handler først og fremst om logos – men etos og patos kan brukes saklig også. Les mer i oversikten over appellformer.

Hva kjennetegner et saklig argument?

Et godt faktaargument må være holdbart, relevant og sterkt i forhold til mulige motargumenter, ifølge NDLA. Disse tre kriteriene er verktøyet ditt: Et argument kan være klart og logisk bygget opp, men likevel usaklig – fordi det ikke er relevant for saken det skal bevise.

1. Holdbart: stemmer påstanden?

Et argument er holdbart når påstanden er sann, eller i det minste virker sannsynlig og rimelig. Testen er enkel i prinsippet: Undersøk om påstanden faktisk stemmer, uansett om du deler forfatterens syn eller ikke. En påstand om helseeffekter av et kosttilskudd uten kilde er ikke holdbar før den er etterprøvd – samme påstand med henvisning til forskning er et helt annet utgangspunkt. God vane er å faktasjekke påstanden før du bruker eller deler den.

2. Relevant: har argumentet betydning for saken?

Alle argumenter og premisser må ha betydning for spørsmålet som tas opp. Og det er ikke forfatteren alene som bestemmer om et argument er relevant. I en debatt om sykkelfelt er trafikksikkerhet og miljøeffekter relevante argumenter. «Forslagstilleren sykler jo aldri selv» er ikke relevant for om forslaget er godt – det er et ad hominem-angrep.

3. Sterkt: tåler argumentet motargumenter?

Et argument er sterkt når det står seg mot de beste motargumentene. Det er ikke nok at det overlever et publikum som allerede er enig. Spørsmålet er om argumentet holder mot en motpart som gjør jobben sin. Derfor er det ofte et tegn på kvalitet når en tekst imøtegår motargumenter i stedet for å late som om de ikke finnes.

Åpen og skjult argumentasjon

Faktabasert og etterprøvbar argumentasjon kalles ofte åpen eller direkte argumentasjon. Argumentasjon som hovedsakelig appellerer til følelser, kalles skjult eller indirekte argumentasjon. Skjult argumentasjon er ikke automatisk usaklig – men den blir det når følelsesappellen erstatter det holdbare grunnlaget.

Et logisk sterkt argument er nemlig ikke nødvendigvis retorisk effektivt, og omvendt. Argumentasjon må vurderes i lys av formål, publikum og kontekst. Et argument kan virke overbevisende på et publikum uten å være holdbart – det er nettopp derfor du trenger kriteriene, og ikke bare magefølelsen.

Usaklige argumentasjonsteknikker: oversikten

Usaklighet kommer sjelden som et enkelt feilgrep. Den kommer som teknikker med egne navn. Her er de vanligste, med lenker til grundigere forklaringer:

• Personangrep (ad hominem): Angriper personen i stedet for saken. Les mer om ad hominem.
• Stråmann: Tillegger motstanderen et standpunkt som er mindre gjennomtenkt eller mer ekstremt enn det hen faktisk har, fordi det er lettere å angripe. Slik gjenkjenner du stråmannen.
• Avsporing (red herring): Flytter debatten over på noe annet. En variant er whataboutism.
• Appell til flertallet (ad populum): «De fleste er uenige med deg, så du tar feil.» Les mer om appeller til flertall og autoriteter.
• Appell til medlidenhet og appell til makt: Følelser eller trusler erstatter argumentet.
• Irrelevant konklusjon: Argumentet er holdbart i seg selv, men beviser noe annet enn det det skal.
• Tendensiøs gjengivelse: Å forkorte eller vinkle en motdebattants sitat slik at meningen endres.
• Cherry picking: Å plukke bare de beleilige fakta. Se hvordan det gjøres.

Flere av disse er tankefeil og feilslutninger, og noen brukes bevisst som hersketeknikker. Du finner hele oversikten i seksjonen om argumentasjon. Og noen ganger er målet ikke engang å vinne debatten, men å provosere – det er det trolling og nettroll handler om.

Næss’ seks normer for saklig meningsutveksling

Filosofen Arne Næss formulerte seks normer for saklig meningsutveksling. De viktigste er normene mot utenomsnakk, mot tendensiøs gjengivelse, mot tendensiøs flertydighet og mot tendensiøs bruk av stråmenn. Normene er nyttige fordi de gjør usakligheten konkret: Utenomsnakk er avsporing, tendensiøs gjengivelse er vinklet sitering, og tendensiøs flertydighet er å formulere seg slik at man kan trekke seg ut av tolkningen som passer best i etterkant.

Saklig og usaklig: samme sak, to formuleringer

Forskjellen blir tydeligst når du ser saklig og usaklig argumentasjon side om side. Her er tre eksempler, merket som egne konstruerte eksempler, fra en tenkt debatt om skoletid:

Legg merke til mønsteret: Den saklige versjonen begrunner, siterer og imøtegår. Den usaklige versjonen tillegger, generaliserer og avfeier. Innholdet i påstanden kan være likt – forskjellen ligger i om argumentet holder for undersøkelse.

Hvorfor saklighet betyr noe for debatten

Et ordskifte der argumentene ikke kan etterprøves, er ikke lenger en debatt, men en utveksling av holdninger. Saklighet er derfor en forutsetning for at demokratisk medvirkning skal fungere: Velgere skal kunne vurdere argumenter, ikke bare meninger. Og saklighet forutsetter at ytringene faktisk får plass – det er én av grunnene til at ytringsfriheten og kravet om saklighet hører sammen, ikke mot hverandre.

Vil du praktisere dette selv, er veien kort: Bygg argumentene etter Toulmins modell med påstand, belegg og hjemmel, test dem mot de tre kriteriene, og øv på å debattere med motargumenter i stedet for angrep.