PFU: slik klager du på en avis eller et nettsted

Har en avis eller et nettsted skrevet noe om deg som er feil, urettferdig eller krenkende? Da har du en klagevei som ikke koster noe og ikke krever advokat: Pressens Faglige Utvalg (PFU). Denne guiden viser hvem som kan klage, hvordan prosessen foregår og hva som skjer etterpå.

Hva er Pressens Faglige Utvalg?

PFU er en klageordning som vurderer om mediene har brutt presseetiske regler. Utvalget ble oppnevnt av Norsk Presseforbund i 1928 og skal overvåke og fremme den etiske og faglige standarden i pressen. Det er altså ikke en statlig ordning – pressen har opprettet og driver den selv, etter prinsippet om pressens selvjustis.

Utvalget legger Vær Varsom-plakaten til grunn for alle etiske vurderinger. Det er pressen selv som har laget dette regelverket, og det gjelder for redaktørstyrte medier i Norge. PFU er satt sammen av to journalister, to redaktører og tre personer fra allmennheten – pressen har dermed flertall i utvalget. Det er et bevisst valg: pressen vil rydde opp i egne rekker framfor å la staten regulere journalistikken. Det henger tett sammen med pressefriheten og ideen om at medier skal være frie, men ansvarlige.

Hvem kan klage til PFU?

Ikke alle kan klage på alt de er uenige i. Du har klagerett hvis du er omtalt i saken eller direkte berørt av omtalen. Du kan også klage hvis du har samtykke fra en person som er omtalt eller berørt. Klager som ikke oppfyller dette, avvises.

Det er publikasjonen ved ansvarlig redaktør som klages inn – ikke den enkelte journalisten. Det henger sammen med redaktøransvaret: redaktøren er ansvarlig for alt som publiseres. En journalist kan altså ikke «klages inn» personlig.

Det finnes også en initiativrett: PFUs generalsekretær kan på eget initiativ klage inn et medium for saker de har publisert. Du trenger altså ikke alltid å stå bak en klage selv for at en sak skal bli vurdert.

Hvilke frister gjelder?

Det er to typer frister du bør kjenne til. For det første bør du klage så snart som mulig etter publisering – sjekk PFUs vedtekter på presse.no for den gjeldende klagefristen før du sender. For det andre har selve saksbehandlingen faste frister som er nedfelt i PFU-vedtektene.

Ved full behandling skal klagen først forelegges mediet med anmodning om at saken løses i minnelighet. PFU-vedtektene § 5 slår fast: «Innen én uke skal innklaget part gi beskjed om hvorvidt man har satt i gang forsøk på å finne en minnelig løsning.» Hvis minnelig ordning ikke oppnås, har mediet vanligvis én uke til å svare på klagen, deretter får du én uke til bemerkninger, og mediet får én uke til et endelig svar.

Slik skriver du klagen, steg for steg

1. Start med feilretting. Kontakt redaksjonen direkte først. Mange saker løses best der, og en minnelig løsning er raskere enn en PFU-prosess.
2. Identifiser bruddet. Les Vær Varsom-plakaten og finn hvilke punkter artikkelen etter din mening bryter. Vis konkret hva som er feil.
3. Vis klageretten din. Oppgi hvem du er og hvordan du er omtalt eller berørt, eller legg ved samtykke fra den det gjelder.
4. Bygg klagen som en drøfting. Før opp påstand, belegg og hjemmel: hva som er gjort feil, hvilke sitater eller fakta som viser det, og hvilket plakatpunkt som er brutt. Slik bygger du en drøfting med tyngde – ikke bare et sinneutbrudd.
5. Send klagen til PFUs sekretariat. Sjekk aktuelle krav til form og innsendingsmåte på presse.no før du sender.

Forenklet eller full behandling?

Når klagen er innlevert, vurderer sekretariatet om den vil føre fram. Klager som ikke ser ut til å lykkes, kan behandles forenklet – uten tilsvar fra mediet. I 2023 ble 128 klager behandlet forenklet, mens 149 fikk full behandling.

En forenklet behandling er ikke alltid slutten. PFU kan åpne forenklede saker til full behandling – i 2022 skjedde dette med fire klager og i 2023 med én, og to av disse sakene har endt med fellelse.

Ved full behandling følges fristene i vedtektene: først forsøk på minnelig løsning, deretter tilsvar fra mediet, dine bemerkninger og mediets endelige svar. PFUs saksbehandling er normalt åpen, og alle kan følge utvalgets diskusjoner digitalt.

Mulige utfall: brudd, kritikk eller ikke brudd

Både «brudd» og «kritikk» regnes som fellende kjennelser i PFU. Det betyr at en redaksjon kan felles selv uten formelt brudd, hvis omtalen likevel ikke holder mål etter god presseskikk.

Hva skjer når et medium felles?

PFU kan ikke straffe, men en fellende kjennelse har konsekvenser. Etter en fellende kjennelse skal uttalelsen publiseres på den måten som er fastsatt for mediet. Redaksjonen bør også vurdere om redaktøren skal be klageren om unnskyldning.

For et felt medium handler det om tap av troverdighet – det samme etoset som er selve grunnlaget for publikumets tillit. Derfor veier PFUs kjennelser tyngre enn navnet antyder.

Hvorfor betyr PFU noe for kildekritikken din?

PFU er pressens selvjustis i praksis: bruddene måles mot regler pressen selv har satt, og utvalgets åpne saksbehandling gjør det mulig for enhver å følge med. Når du vurderer kilder kritisk, er det derfor verdt å se på hvordan et medium har blitt felt tidligere – det sier noe om hvordan redaksjonen håndterer feil, kilder og omtale av personer.

Ordningen er også en del av det større bildet: pressefriheten forutsetter at noen holder mediene ansvarlige. Les mer om balansen i Grunnloven § 100 og om ytringsfrihetens rettigheter og grenser.