Trolling og nettroll: hvorfor folk gjør det, og hvordan du svarer

Søker du på «trolling», får du først opp fiskesiden. Det er ikke helt tilfeldig: Begrepet kommer nettopp fra fiske. Men fenomenet det viser til på nettet, er noe helt annet – og noe som påvirker debatten i kommentarfelt, sosiale medier og klasserom.

Hva er trolling – og hvorfor heter det det?

Trolling kan defineres som «å lokke andre inn i meningsløse og endeløse diskusjoner» som ikke handler om temaet og sløser bort tid. Et nettroll skriver innlegg som skal provosere folk, fremkalle krangler og avspore den opprinnelige diskusjonen. Poenget er at trollet ikke nødvendigvis mener det det skriver.

Mange tror begrepet kommer fra eventyrenes troll under broen. Det mest sannsynlige opphavet er det engelske verbet «to troll» – en fiskemetode der man sleper agn gjennom vannet og venter på at noe skal bite. Trollet sleper agn (et provoserende innlegg) gjennom forumet og venter på at noen skal hugge på.

Hvorfor gjør folk det?

Motivasjonen kan deles i tre hovedkategorier:

• Underholdning og makt. Noen troller fordi de synes det er morsomt å se andre bli opprørte. Å få deg til å bruke tid og energi, gir trollet en følelse av kontroll.
• Oppmerksomhet. Sterke reaksjoner gir synlighet – et innlegg som gjør mange rasende, blir lest av enda flere.
• Avsporing. Noen ganger er målet politisk: å ødelegge en diskusjon man ikke kan vinne, ved å gjøre den umulig å følge.

Felles for alle tre: Trollet vinner når du reagerer. Innholdet i innlegget er agn, ikke argument. Det er derfor trolling er vanskelig å møte med vanlig argumentasjon – du svarer på en påstand som aldri var ment alvorlig.

Typiske trollmetoder

Flere kjente metoder er nyttige å kjenne igjen:

• Avvisning av gruppens verdigrunnlag: å poste noe som bevisst utfordrer fellesskapets kjerneverdier, for å utløse storm.
• Personrettet trolling: å trolle enkelt personer, gjerne med gjentatte provokasjoner.
• Kryssposting: å poste samme innlegg i grupper med sterkt motstridende meninger, for å utløse en krangel mellom dem.

«Ikke mat trollene» – hvorfor rådet virker

«Don’t feed the troll» er en gammel husregel i nettfora: Ikke mat trollene. Rådet hviler på en enkel observasjon – svar og engasjement er det trollet ønsker seg. Uten reaksjoner har trollet ingenting. Med reaksjoner, selv rasende avvisninger, får det akkurat det det kom for.

I praksis betyr det tre valg:

1. Vurder hensikten. Spør deg selv: Vil dette innlegget bidra til saken, eller provosere? Hvis det bare provoserer, er det trolig agn.
2. Ikke svar direkte. Du trenger ikke ha siste ord. Å motbevise en påstand som aldri var ment alvorlig, koster deg en time og trollet ingenting.
3. Bruk verktøyene. Rapporter, blokker eller flagg innlegget til moderator. Det er ikke feighet – det er vedlikehold av samtalen.

Det finnes unntak. Hvis et trollinnlegg sprer en påstand som andre kan tro på, kan det være lurt å korrigere den – gjerne rettet mot de som leser, ikke mot trollet. Da er målet ikke å vinne diskusjonen, men å hindre at feilinformasjon får stå uimotsagt.

Trollfabrikker: når trolling blir organisert

Ikke alle troll er enkeltpersoner som kjeder seg. Store norske leksikon definerer nettroll som «personer eller organisasjoner som bevisst manipulerer og forstyrrer nettbasert kommunikasjon». En trollfabrikk er en virksomhet som masseproduserer provoserende og avsporende innlegg i sosiale medier for å påvirke nettbrukere i oppdragsgiverens retning.

Den mest kjente trollfabrikken er Internet Research Agency (IRA) i St. Petersburg, som spredte propaganda og desinformasjon via falske profiler – knyttet blant annet til Krim-annekteringen i 2014, Brexit og presidentvalget i USA i 2016. Ifølge den finske journalisten Jessikka Aro hadde fabrikken over 200 heltidsansatte i 2014, som produserte meldinger som hyllet Putin og svartmalte motstandere. Ifølge PST og E-tjenesten i Norge er slike trollfabrikker særlig knyttet til myndighetene i Russland og Kina, men også private grupper og aktivister kan stå bak organiserte falske kontoer.

Trolling kan inngå i såkalt informasjonskrig, der målet er å spre propaganda og skape angst som del av psykologisk krigføring – ikke å vinne en diskusjon, men å gjøre hele det offentlige ordskiftet utrygt og uoversiktlig.

Slik gjenkjenner du en falsk profil

• Kontoen er ny, har få venner eller følgere, og profilbildet ser ut som et arkivbilde.
• Kommentarene er identisk formulert i mange ulike saker – et tegn på at teksten er produsert sentralt.
• Kontoen poster til alle døgnets tider, på norsk og andre språk, uten lokal forankring.
• Innleggene følger samme vinkling i saker som egentlig ikke henger sammen.

Når blir trolling netthets – og straffbart?

Trolling og netthets er ikke det samme. Trolling handler om å provosere og avspore; netthets handler om å krenke en person. Men grensene flyter over i hverandre: Personrettet trolling med gjentatte hatefulle eller krenkende ytringer kan utgjøre netthets, og grove tilfeller kan rammes av straffelovens regler om hatefulle ytringer.

Reglene kan endres, og grensene vurderes konkret i hver sak. Sjekk derfor oppdatert lovtekst på lovdata.no. Vi går grundig gjennom hva som er lov å si – og ikke – i ytringsfrihetens grenser og hatefulle ytringer, og hva du konkret kan gjøre om du blir hetset, i netthets.

Kildekritikk: sjekk kilden før du svarer (eller deler)

Trolling er i seg selv et kildekritisk problem. Et innlegg fra en falsk profil er ikke en kilde – det er et virkemiddel. Derfor gjelder de vanlige kildekritiske spørsmålene også for kommentarfeltet: Hvem står bak? Hva vinner de på at du reagerer? Finnes påstanden andre steder med troverdig kilde?

Norske medier har etablerte rutiner for å avsløre falske nyheter. Faktasjekknettstedet Faktisk.no, et samarbeid mellom Norges største mediehus, sjekker påstander som sirkulerer på nettet. Før du deler noe opphissende, er det lurt å se om påstanden allerede er sjekket – og ellers gjøre jobben selv, slik vi beskriver i faktasjekk-guiden.

Hvorfor trolling skader demokratiet

Trolling virker ikke bare på den som blir truffet. Det virker på alle som leser. Giftige kommentarfelt kan få vanlige folk til å trekke seg fra debatten – og da blir ordskiftet igjen til de som roper høyest. Mer om det i polarisering og ekkokammer og filterbobler.

Det er selve poenget med organisert trolling: Ikke å overbevise deg om noe, men å gjøre det offentlige ordskiftet så ubehagelig at du gir deg. En demokratisk samtale forutsetter at folk tør å delta. Derfor er «ikke mat trollene» ikke bare selvhjelp – det er en måte å beskytte samtalen på. Du finner mer om hvordan du kan bidra konstruktivt i demokrati og medvirkning.