Anafor: gjentakelse i starten av setninger

Si noe én gang, og det blir hørt. Si det samme flere ganger, og det blir sittende. Anafor er kanskje den enkleste og mest effektive måten å bruke gjentakelse som virkemiddel på: Du gjentar de første ordene i setning etter setning, og lar resten av setningen variere.

Hva er anafor?

En anafor er en retorisk figur der de første ordene i en setning gjentas som de første ordene i en eller flere påfølgende setninger eller verslinjer. Ordet kommer fra gresk anaphora, som betyr «gjentakelse» eller «tilbakeføring». Mønsteret kan tegnes slik: X … / X … / X …

Det stilles ingen krav til antall gjentakelser. To er nok. Mange velger likevel tre, fordi tretallet har en særskilt effekt – det knyttes kulturelt til noe betydningsfullt, slik talemåten «alle gode ganger tre» viser. Du kan lese mer om dette i artikkelen om tretallsregelen.

Den danske stilistikeren Ulla Albeck kalte anaforen den vanligste formen for retorisk parallellisme. Det er ikke tilfeldig: Figuren er lett å lage, lett å høre og lett å huske.

Anafor eksempel: fra Cæsar til kongens nyttårstale

Det klassiske eksemplet er Julius Cæsars «Veni, vidi, vici» – «Jeg kom, jeg så, jeg vant». Tre korte setninger, tre gjentatte «jeg», og en seier formulert på sekunder.

Tittelen på Martin Luther Kings «I have a dream»-tale er i seg selv en anafor, gjentatt i starten av flere setninger. I norsk litteratur er Sigbjørn Obstfelders dikt «Jeg ser» et kjent eksempel: Anaforen gir jeg-personen et fast ståsted og skaper rytmisk framdrift gjennom hele diktet.

Slik kan en anafor se ut i en egen tekst:

Legg merke til mønsteret: samme åpning, nytt innhold i hver setning. Gjentakelsen gir sammenheng, variasjonen gir framdrift.

Hvordan gjenkjenner du en anafor?

Du finner anaforer i taler, dikt, reklame og sangtekster. Slik går du fram:

1. Se på setningsstartene. Les bare de to–tre første ordene i hver setning eller verslinje. Er de like eller nesten like, har du en kandidat.
2. Sjekk at det er påfølgende setninger. Anafor krever gjentakelse i starten av setninger som følger etter hverandre. Gjentakelse spredt utover teksten er noe annet.
3. Sjekk slutten av setningene. Hvis det i stedet er de siste ordene som gjentas, er det en epifor – ikke en anafor.
4. Spør etter effekten. En anafor i en tale lager rytme og intensitet. I en diktanalyse kan den vise hvem som snakker, og med hvilken holdning.

Anafor eller epifor – hva er forskjellen?

Anafor og epifor forveksles ofte, men forskjellen er enkel: Anafor gjentar ord i starten av setningene (X … / X …), epifor gjentar ord i slutten (… X / … X).

Epanastrofe er en tredje beslektet figur: Her flettes setningene sammen ved at det siste ordet i én setning blir det første ordet i den neste.

Hvorfor virker anafor?

Anafor virker på tre nivåer samtidig:

• Rytme og framdrift: Den faste åpningen fungerer som et trommeslag som setter tempoet og driver teksten framover.
• Intensitet: Hver ny gjentakelse legger vekt på det forrige. Budskapet bygges opp, og patos forsterkes – gjerne kombinert med klimaks.
• Hukommelse: Gjentakelser i starten av setninger er spesielt lette å huske. Derfor er anafor et effektivt virkemiddel i både taler og reklame.

Anafor kan også uttrykke et standpunkt eller en holdning, slik Shakespeare gjør i Kong Johan: «Mad world! Mad kings! Mad composition!» Gjentakelsen av «mad» er i seg selv en vurdering.

Anafor i retorikk og anafor i grammatikk

Det finnes en fallgruve: Ordet «anafor» brukes i to ulike fag med to ulike betydninger. I retorikken er anafor gjentakelsen vi har beskrevet her. I lingvistikken betyr anafor derimot et språklig element som viser tilbake til noe tidligere uttrykt – for eksempel pronomenet «hun» i «Der sto en kvinne i døren. Hun var vred».

Leser du en grammatikktekst og møter «anafor», handler det altså om henvisning, ikke om virkemiddel. Motsatt: I en oppgave om virkemidler er det alltid retorikkfiguren som er ment.

Slik bruker du anafor selv

Vil du bruke anafor i et debattinnlegg eller en tale, gjør du det enkleste først: Velg det ordet eller den formuleringen som skal bære budskapet ditt. Deretter bygger du to–tre setninger rundt den samme åpningen.

Legg merke til hvordan den tredje setningen bryter mønsteret lett og dermed treffer hardest. Det er en av anaforens beste egenskaper: Når leseren først kjenner rytmen, kan du bruke den til å overraske.

Ett råd til slutt: Bruk anafor med måte. Tre gjentakelser i en tale er slagkraftig. Ti er trøttende. Velg de stedene der budskapet ditt skal sitte, og la resten av teksten variere.

Formuleringsbank: setninger du kan bruke

Bytt ut «…» med eksempler fra teksten du analyserer.

• Avsenderen bruker anafor når ordet «...» gjentas i starten av flere påfølgende setninger, for eksempel «...».
• Gjentakelsen i setningsstarten forsterker patos ved at ...
• Ved å gjenta «...» i begynnelsen av setningene brennes budskapet fast hos mottakeren, noe som viser at ...
• Anaforen skaper en rytmisk og insisterende effekt som understreker ...
• Et virkemiddel i teksten er anafor. Den kommer til uttrykk i sitatet «...», der ...
• Gjentakelsen av «...» bidrar til å bygge opp en følelsesmessig spenning mot ..., og dermed ...
• Anaforen fungerer her som skjult argumentasjon: Den appellerer til mottakerens følelser ved å ...
• Sammenligner vi de gjentatte setningsstartene, ser vi at de knytter sammen ..., noe som styrker ...