Retorisk analyse: slik gjør du det, steg for steg

Hva er en retorisk analyse – og hva er den ikke?

Når du blir bedt om å skrive en retorisk analyse, er målet å finne ut av hvordan en avsender snakker eller skriver for å nå fram med budskapet sitt. Du gjenforteller ikke teksten, og du diskuterer ikke om du er enig i budskapet. Du undersøker hvordan teksten er bygget opp, og hvordan den prøver å overbevise leseren eller lytteren.

Skillet er viktig: Gjenfortelling handler om hva teksten sier. Analyse handler om hvorfor den er skrevet slik den er, og hvilken virkning valgene får. Hver påstand du kommer med, må bevises med sitater fra teksten som belegg.

Dette er også en demokratisk ferdighet. Debattinnlegg, taler og reklame former meningsdannelsen i samfunnet, og den som kan analysere retoriske grep, er vanskeligere å manipulere. Se gjerne mer om dette i hvordan vinklingen styrer hva vi tenker.

Den retoriske situasjonen: rammen rundt teksten

Før du analyserer enkeltgrep, må du forstå situasjonen teksten oppsto i. Den retoriske situasjonen omfatter det retoriske problemet, det retoriske publikummet og tvingende omstendigheter som former avsenderens handlingsrom. Les mer i artikkelen om retorisk situasjon.

Her hører også kairos hjemme – å gripe øyeblikket, si de rette ordene til rett tid. Spør deg: Hvorfor kommer teksten akkurat nå? Og passer formen til situasjonen? Det siste kalles aptum – det som er passende. Et aptum-spørsmål kan være om en begravelsestale ville virket med samme ord i en valgkamp.

Steg for steg: slik skriver du analysen

1. Les teksten to ganger. Første gang for å forstå innholdet. Andre gang med blyant: merk appeller til følelser, troverdighet og fornuft, og understrek formuleringer du kan sitere.
2. Kartlegg den retoriske situasjonen. Noter avsender, mottaker, formål og kairos. Dette blir stoffet til innledningen.
3. Finn tekstens hovedsyn. Hva er kjernen i budskapet? Formuler den i én setning.
4. Velg to–tre grep å analysere grundig. Én ting du kan bruke på etos, én på patos og én på logos, er et godt utgangspunkt. Det er bedre å analysere to–tre grep grundig enn seks overfladisk.
5. Skriv analyseavsnittene. Bruk modellen under for hvert avsnitt: situasjon → appellform → virkemiddel → effekt → formål.
6. Avslutt med vurdering. Virker teksten, og hvorfor? Vurder om teksten overbeviser – ikke om du er enig i budskapet.

Fyll-inn-malen: åtte punkter i riktig rekkefølge

Analysen bør ha innledning, hoveddel og avslutning. Denne malen dekker alle delene. Fyll ut punktene i rekkefølgen de står i – da har du automatisk en logisk disposisjon.

Innledning

• Situasjon: Hva slags tekst er det, hvem er avsenderen, og i hvilken sammenheng ble den publisert eller holdt?
• Mottaker: Hvem er den retoriske mottakeren? Hva vet avsenderen om mottakeren, og hvordan preger det teksten?
• Formål: Hva vil avsenderen oppnå? Overbevise, engasjere, selge, mobilisere?
• Hovedsyn: Ett avsnitt om tekstens sentrale budskap, med sitat.

Hoveddel

• Etos: Hvordan prøver avsenderen å framstå som dyktig, troverdig og/eller moralsk god? Sitat og virkning.
• Logos: Hvordan overtaler teksten saklig med fornuften – argumenter, fakta, eksempler? Sitat og virkning.
• Patos: Hvordan spiller teksten på følelsene? Sitat og virkning.
• Virkemidler og komposisjon: Sentrale språklige grep og hvordan teksten er bygget opp.

Avslutning

• Vurdering: Oppsummer hovedfunnene og svar på om teksten overbeviser – og hvorfor.

Appellformene: etos, patos og logos med belegg

Appellformene er ryggraden i analysen. Etos, patos og logos forklart med eksempler gir deg teorien – her er hvordan du bruker dem i praksis.

Legg merke til oppbygningen: Først navngir du appellformen, så siterer du, så forklarer du virkningen – hva gjør sitatet med mottakeren, og hvordan tjener det formålet? Uten det siste leddet er det bare begrepslisting.

Virkemidler og komposisjon: hva leter du etter?

Velg virkemidler du faktisk kan forklare virkningen av. Gode kandidater er direkte tiltale, gjentakelse, kontrast, retoriske spørsmål og hyperbol. Du finner hele oversikten i oppslagverket over språklige og retoriske virkemidler. Ordspill er også et effektivt grep – se oversikten med norske eksempler.

Komposisjon handler om hvordan teksten er bygget: rekkefølgen på argumentene, kontrasten mellom innledning og avslutning, og hvor avsenderen plasserer det sterkeste budskapet. I en tale er det ofte mot slutten – fordi det er der publikum husker det best.

Slik skriver du vurderingen

Vurderingen er der mange analyser svikter, men den er kanskje den viktigste delen. Her viser du at du kan tenke selvstendig om teksten. Spørsmålet er ikke om du er enig i budskapet, men om teksten overbeviser mottakeren den er ment for.

En god vurdering kan se slik ut: «Teksten overbeviser trolig sin målgruppe, fordi etosappellen bygger tillit tidlig, og patosappellen gjør abstrakt politikk til konkrete mennesker. Logosargumentene er derimot tynnere – tallet om lesevaner mangler kilde, og svekker troverdigheten for en kritisk leser.»

Sjekkliste før innlevering

• Har innledningen presentert tekst, avsender, mottaker, formål og kairos?
• Har hvert analyseavsnitt en temasetning i starten?
• Har hver påstand et sitat som belegg?
• Forklarer du virkningen av hvert grep – ikke bare navngir det?
• Analyserer du to–tre grep grundig i stedet for mange overfladisk?
• Vurderer du om teksten overbeviser – uten å gi egen mening om saken?
• Inneholder avslutningen nye momenter som ikke er analysert? Da skal de ut – avslutningen skal oppsummere og vurdere.

Vanlige feil – og hvordan du unngår dem

• Gjenfortelling i stedet for analyse. Hvis et avsnitt kan skrives uten at du har lest teksten kritisk, er det gjenfortelling. Kutt det.
• Påstander uten sitat. «Avsenderen bruker mye patos» er en påstand. Uten sitat er den uten verdi for sensor.
• Alle virkemidler i én bråte. Å liste seks virkemidler i én setning viser ingen forståelse. Velg ut og analyser.
• Å glemme vurderingen. Analysen skal ende i en vurdering av om teksten virker.
• Begrepslisting. Den vanligste feilen er å ramse opp fagbegreper uten å forklare hvorfor de betyr noe. Sensor ser etter tekstforståelse, relevant bruk av fagbegreper, konkrete teksteksempler, god struktur og evne til å forklare virkning – ikke antall fagord.

Se et komplett eksempel

Teori er én ting – å se metoden brukt på en hel tekst er noe annet. På siden retorisk analyse – et komplett eksempel med kommentarer finner du en fullstendig gjennomarbeidet analyse der hvert grep er markert og forklart.

Vil du gå videre etter analysen, kan du bruke den samme kunnskapen aktivt: slik skriver du et debattinnlegg som blir lest viser hvordan etos, patos og logos brukes når du selv skal overbevise – ikke bare analysere. Skal du selv skrive og holde en tekst, kan du også følge retorikkens fem arbeidsfaser – fra idé til framføring.

Formuleringsbank: setninger du kan bruke

Bytt ut «…» med eksempler fra teksten du analyserer.

• Avsenderen appellerer til patos ved å bruke følelsesladede ord som «…», som vekker sterke følelser hos mottakeren.
• Gjennom en logosappell begrunner avsenderen påstanden sin med fornuftsargumenter som mottakeren kan etterprøve.
• Avsenderen bygger opp en innledende etos ved å vise til sin rolle og kompetanse, noe som gjør ytringen mer troverdig.
• Kairos – det gunstige tidspunktet for å fremsette budskapet – er avgjørende for hvordan appellene virker på mottakeren.
• Språket er gjennomgående appellativt, og målet er å få mottakeren til å handle – for eksempel ved å bruke imperativer og direkte henvendelser.
• Bruken av «vi» og «oss» skaper et fellesskap der mottakeren inkluderes, og styrker dermed både etos- og patosappellen.
• Avsenderen veksler bevisst mellom saklige argumenter og personlige historier, noe som gjør at logos- og patosappellene forsterker hverandre.
• Talens aptum er god, fordi innhold og fremstillingsform er godt tilpasset både situasjonen og publikum.