Rim: enderim, halvrim og bokstavrim forklart

Rim er, enkelt forklart, lik klang eller lyd i to eller flere ord. Det er et av de eldste og mest gjenkjennelige virkemidlene i litteraturen, og det fungerer like godt i en diktstrofe som i et reklameslagord. Ordet kommer av norrønt rím, som igjen er lånt fra gammelfransk, mens selve enderimet først ble brukt i middelalderens kirkelige latinske litteratur.

Men «rim» er et samlebegrep. Mange tror det bare handler om ord som klinger likt på slutten av verselinjer, men begrepet omfatter også halvrim og bokstavrim. I denne gjennomgangen får du hele oversikten: rimtypene, rimmønstrene og den retoriske bruken – med en praktisk analyseoppskrift til slutt.

Hva er et rim, egentlig?

Store norske leksikon definerer det slik: «Rim er et litterært virkemiddel som består i gjentagelse av samme språklyd eller lydgruppe etter bestemte regler.» Vanligvis mener vi stavelsesrim – altså klanglikhet fra og med siste betonte vokal og ut, som i «byde – lyde».

Når hele lydbildet fra siste trykksterke vokal stemmer overens, kaller vi det helrim (fullrim). Er klangen bare delvis lik, har vi et halvrim. Og begynner ordene med samme lyd, er det bokstavrim. Språket har flere slike lydgrep – i oppslaget om onomatopoetikon finner du lydmalende ord med eksempler.

Enderim, innrim og midtrim – rimets plassering

Enderim er rim som står ved slutten av verselinjer, og det er dette de fleste tenker på når de hører ordet «rim». Men rim kan også stå andre steder: Rim mellom et ord midt i en linje og siste ordet i samme linje kalles innrim, og rim mellom ord inne i forskjellige linjer kalles midtrim.

Her er «ro» og «tro» et enderim (parrim, aabb-mønster), mens «bro» og «ro» danner et innrim i første linje: «bro» står midt i linjen og rimer med siste ord i samme linje.

Helrim og stavelsesrim: mannlig, kvinnelig og svevende

Helrim deles inn etter antall stavelser som rimer. Et mannlig rim er enstavelses («katt/hatt»), et kvinnelig rim er tostavelses («aske/naske»), og et svevende rim er trestavelses («skumrende/slumrende»). De lange, svevende rimene gir ofte en mykere og mer flytende rytme enn de korte og markante mannlige rimene.

Rimmønstre: aabb, abab og de andre

Rimmønsteret i et dikt finner du ved å gi hvert nytt enderim en bokstav fra alfabetet. Linjer som ikke rimer, markeres med x eller 0. De vanligste rimstillingene er:

Parrim og kryssrim er de to mønstrene du møter oftest, både i lyrikk og i slagord. Kryssrimet gir ofte en litt løpende, fortellende rytme, mens parrimet føles mer avsluttet og fast.

Halvrim (assonans): når bare halve lyden rimer

Halvrim, også kalt assonans, er et mer omtrentlig rim der bare vokalene eller bare konsonantene rimer – for eksempel «imot – sol», «reip – sleit» eller «frisk – besk». Halvrim er mye brukt i folkeviser, og det gir teksten en løsere og mer naturlig klang enn helrim.

Bokstavrim (allitterasjon): fra norrøn diktning til reklame

Bokstavrim, eller allitterasjon, er rim der ordene begynner med lik lyd. To krav må være oppfylt: ordene må følge ganske raskt etter hverandre, og de må ha trykk. Bokstavrim har samme funksjon som enderim – det skaper rytme og legger trykk på ordene som inngår i rimet.

Bokstavrim var særlig viktig i norrøn diktning, der en særlig form for allitterasjon kalles stavrim. Fra Trymskvida kjenner vi linjen «Vreid var Ving-Tor / da han vakna» – tre trykksterke v-ord på rad gir en hard og hamrende rytme som passer til en sint gud.

I dag møter du bokstavrim oftere i reklame og overskrifter enn i dikt: Et slagord som «Sterk stil til små priser» (egent eksempel) er bygget på samme prinsipp: tre trykksterke s-ord gjør budskapet lett å huske. Du kan lese mer om dette virkemiddelet i gjennomgangen av allitterasjon.

Hvorfor virker rim? Funksjonen i dikt og slagord

Rim skaper rytme fordi de samme lydene gjentas. Men rytme er bare én av flere funksjoner:

• Struktur: Rimet binder linjene sammen og gjør teksten lettere å ta til seg.
• Mnemoteknikk: Rimende tekst er lettere å huske – derfor rimer slagord, reklame og politiske budskap så ofte.
• Patos: Rim kan gjøre språket høytidlig, lekent eller slående, avhengig av klang og rytme. Se mer om dette i forklaringen av patos-appellen.
• Trykk og vekt: Bokstavrim legger ekstra trykk på bestemte ord og setter dem i fokus.

I retorisk sammenheng hører rim hjemme i samme familie som gjentakelse: gjentatt klang gjør budskapet lett å huske og gir det en form for «riktighet» som ikke trenger å ha noe med innholdet å gjøre. Det er derfor du bør være obs når rim brukes i argumentasjon – klangen kan skjule svak logikk. Se oversikten over argumentasjonsfeil for hvordan slike grep kan avsløres.

Slik analyserer du rim i et dikt – steg for steg

1. Les strofen høyt. Rim er lyd, ikke skrift. Det du hører, er utgangspunktet for analysen.
2. Marker enderima. Skriv en bokstav ved siden av hver linje etter lyden i linjesluttet – a for det første rimet, b for det neste, og så videre. Bruk x eller 0 for linjer uten rim.
3. Bestem rimmønsteret. Sammenlign bokstavrekken med mønstrene over: aabb, abab, abba og så videre.
4. Sjekk rimtypen. Er det helrim eller halvrim? Mannlig, kvinnelig eller svevende? Se etter innrim og bokstavrim i tillegg.
5. Koble rimet til virkningen. Spør hva rimet gjør med rytmen, stemningen og budskapet – og hvorfor forfatteren kan ha valgt akkurat denne klangen.

Vil du ha hele verktøykassen for diktanalyse, finner du oversikten i virkemidler i dikt, og flere språklige grep samlet i oppslaget over virkemidler.