Hersketeknikker på jobben: eksempler og hva du kan gjøre

Hersketeknikker er uttrykksmåter og atferd som noen bruker for å få andre til å føle seg underlegne og dumme, og som kan gi dem overtaket i en kommunikasjonssituasjon. Begrepet ble utviklet av professor Berit Ås på 1970-tallet, basert på Ingjald Nissens arbeid, og omfatter fem teknikker. Du kan lese mer om bakgrunnen i den grunnleggende gjennomgangen av hersketeknikkene. Her ser vi på hvordan hver teknikk ser ut konkret på en arbeidsplass, og hva du faktisk kan gjøre – både i øyeblikket og når atferden går over grensen for det arbeidsmiljøloven tillater.

Hvordan ser de fem hersketeknikkene ut på jobben?

1. Usynliggjøring

Usynliggjøring handler om å ignorere en persons bidrag, innsats eller synspunkter slik at personen fremstår uviktig. Et typisk mønster er at ingen kommenterer det du sier i møter, slik at du etter hvert ikke tør ta ordet.

2. Latterliggjøring

Latterliggjøring kan være ironisk tonefall, nedlatende kroppsspråk som himling med øynene, grimaser eller overdreven latter. Avbryting er en beslektet variant: den formidler at det du sier ikke er verdt å høre på. Slik sarkasme fungerer ofte som et skjult angrep – det er vanskelig å protestere uten å virke humorløs.

3. Tilbakeholdelse av informasjon

Denne teknikken går ut på å ikke gi deg den kunnskapen du trenger for å utføre arbeidet eller delta i beslutningsprosesser. Det kan være å holde møter uten å informere deg, eller å utelate deg fra e-postlister og beslutninger som gjelder ditt eget arbeidsområde.

4. Dobbeltstraffing

Dobbeltstraffing innebærer at du kritiseres uansett hva du gjør: Er du for pågående, er det feil. Er du for passiv, er det også feil. Poenget er å gjøre deg usikker på hva som faktisk forventes av deg.

5. Påføring av skyld og skam

Her flyttes ansvaret for alt som går galt over på deg, ofte foran andre. Over tid kan dette gjøre deg mer usikker på deg selv, og det kan gå utover både prestasjon og helse.

Hvordan kan du respondere i øyeblikket?

Det viktigste rådet er å holde hodet kaldt. Å hisse seg opp er ofte selve målet, for det gir motparten et påskudd til å framstille deg som problemet. Ikke gå til personangrep, men heller ikke bare tie stille – da lar du atferden passere uimotsagt.

1. Sett ord på atferden. Spør rolig, for eksempel: «Er det meg du prøvde å prate til nå, for du så et annet sted?» eller «Hvorfor himler du med øynene? Går det bra med deg?» Å navngi det som skjer, bryter mønsteret uten anklage.
2. Konfronter uten å eskalere. Ta en privat prat og beskriv konkret hva du har observert: «Jeg la merke til at du himlet med øynene da jeg presenterte – var det noe du var uenig i?» Saklig konfrontasjon skiller seg fra ad hominem-angrep, som bare ville gitt motparten overtaket.
3. Bruk humor for å avvæpne. En lett, selvironisk kommentar kan ta brodden av en latterliggjøring – uten at du undergraver saken din.
4. Sett grensen tydelig. Si stopp: «Den typen kommentarer vil jeg ikke ha. Hvis du har innvendinger mot forslaget mitt, kan du ta dem saklig.»
5. Snakk med noen du stoler på. En kollega som var til stede, kan både bekrefte hva du opplevde og være en støtte videre.

Ønsker du en mer strukturert tilnærming, kan sjiraffspråk (gfk-metoden) hjelpe deg med å få oversikt over situasjonen: Definer hva som faktisk foregår, og hvilke følelser og behov som oppstår hos deg, før du velger respons. Du kan også lese mer om skillet mellom saklig og usaklig argumentasjon.

Når blir hersketeknikker trakassering?

En enkelt krangel eller en slurvete kommentar er ikke trakassering. Grensen går ved gjentatt og systematisk atferd over tid. Arbeidsmiljøloven § 4-3 tredje ledd fastslår at arbeidstakere ikke skal utsettes for trakassering eller annen utilbørlig opptreden. Du kan lese paragrafen i sin helhet på Lovdata.

Hersketeknikker er i utgangspunktet kommunikasjonsmaktmidler, ikke lovbrudd. Men når usynliggjøring, latterliggjøring eller påføring av skyld og skam gjentas over tid, og arbeidsgiver ikke håndterer det, kan atferden utgjøre trakassering etter loven. Da er det ikke lenger bare et spørsmål om retorikk – det er et arbeidsmiljøspørsmål som kan få rettslige konsekvenser.

Hvem kan du kontakte – og i hvilken rekkefølge?

Du skal ikke måtte klare dette alene. Du har både rett og plikt til å si ifra: Arbeidstakere har plikt til å varsle arbeidsgiver dersom de eller andre på arbeidsplassen blir trakassert. En praktisk framgangsmåte ser slik ut:

1. Svar selv. Sett ord på atferden og si stopp i øyeblikket det skjer.
2. Konfronter. Ta en rolig, privat prat med den det gjelder og beskriv konkret hva du vil ha slutt på.
3. Varsle internt. Ta saken til arbeidsgiver eller nærmeste leder. Blir den ikke tatt på alvor, går du videre til verneombud eller tillitsvalgt. Virksomhetens rutiner for intern varsling viser hvem du kan henvende deg til – les mer om dette i artikkelen om varslingsrettigheter.
4. Gå til eksterne kanaler. Hvis det interne ikke fungerer, kan du kontakte bedriftshelsetjenesten, Arbeidstilsynet eller Likestillings- og diskrimineringsombudet. Advokat er også et alternativ.

Verneombud, tillitsvalgt eller bedriftshelsetjeneste?

Hva om du ser at en kollega blir utsatt?

Du trenger ikke være offer selv for å handle. Hvis du observerer at andre blir mobbet eller utsatt for hersketeknikker, kan du støtte kollegaen, snakke med den som utøver atferden, og si stopp. Dette gjelder også på sosiale medier. Og husk varslingsplikten: Du har plikt til å si ifra til arbeidsgiver hvis noen på arbeidsplassen blir trakassert – ikke bare hvis det gjelder deg selv.

Vanlige misforståelser

Det finnes noen utbredte forestillinger om hersketeknikker som ikke holder helt:

• «Hersketeknikker brukes bare av menn mot kvinner.» Alle kan utsettes for og bruke dem. Berit Ås utviklet begrepet i en feministisk kontekst, for å beskrive teknikker menn bruker mot kvinner, men rammeverket brukes i dag bredere.
• «De er alltid bevisste.» Atferden kan være ubevisst – men det gjør den ikke akseptabel.
• «Hersketeknikker er det samme som trakassering.» Først ved gjentatt og systematisk bruk kan de utgjøre trakassering etter arbeidsmiljøloven.

Vil du forstå hvordan slike teknikker inngår i større argumentasjonsmønstre, kan du lese om manipulasjonsteknikker eller om gaslighting, som ofte kombineres med påføring av skyld og skam.