Hersketeknikker: Berit Ås’ fem teknikker og motstrategiene

Hvis du noen gang har forsvart et forslag i et møte og blitt møtt med et lite smil og kommentaren «du tar deg selv litt for seriøst», har du kjent på noe som er vanskelig å sette fingeren på. Det er nettopp dette hersketeknikkene handler om: grep som ikke imøtegår argumentene dine, men undergraver deg som person. Her går vi gjennom Berit Ås’ fem teknikker med eksempler, de to senere tilføyelsene, motstrategiene og den viktigste grensen av alle – forskjellen på hersketeknikk og saklig kritikk.

Hva er hersketeknikker?

En hersketeknikk er en manipulerende metode en person eller en gruppe bruker for indirekte å kontrollere eller dominere andre personer eller grupper.

Begrepet ble innført av filosofen og psykologen Ingjald Nissen, og det var sosialpsykolog og politiker Berit Ås som på slutten av 1970-tallet bygde videre på begrepsbruken hos Nissen og sosiologen Harriet Holter. Ås presenterte de fem teknikkene i artikkelen «De 5 hersketeknikker: Om ufarliggjøring av undertrykkerens våpen» i 1979 og populariserte dem i boken «Kvinner i alle land: håndbok i frigjøring» i 1981. Hun brukte en pedagogisk huskeregel med fingrene: én finger for usynliggjøring, to for latterliggjøring, tre for tilbakeholdelse av informasjon, fire for dobbeltstraffing og fem for påføring av skyld og skam.

De fem hersketeknikkene – med eksempler

1. Usynliggjøring

Usynliggjøring foregår når individer blir bortglemt, forbigått eller «overkjørt». Personen finnes teknisk sett i rommet, men blir aldri en del av ordskiftet.

2. Latterliggjøring

Latterliggjøring foregår når innsats hånes, leses av eller sammenlignes med dyreatferd. Et typisk mønster er kommentarer om utseende, stemme eller kjønn som aldri ville blitt brukt om en mannlig kollega i samme rolle. Teknikken flytter fokus fra hva som ble sagt til hvor latterlig avsenderen skal fremstå.

3. Tilbakeholdelse av informasjon

Tilbakeholdelse av informasjon skjer når beslutninger tas i uformelle fora uten at berørte personer inviteres eller informeres, slik at de utelukkes fra beslutningsprosessen. «Saken var avgjort på en liten uformell runde før møtet» er en klassisk formulering. Teknikken kan se uskyldig ut, men effekten er at noen alltid kommer for sent til bordet.

4. Fordømmelse uansett hva du gjør (dobbeltstraffing)

Dobbeltstraffing kjennes igjen på det engelske uttrykket «damned if you do and damned if you don’t»: Du blir kritisert uansett hva du gjør – fordi selve reglene er satt slik at du taper.

5. Påføring av skyld og skam

Den femte teknikken snur ansvaret: Den som reiser en sak, blir gjort til problemet. Skyldfølelsen flyttes fra handlingen til den som reagerer på den.

De to senere tilføyelsene: objektivisering og vold

Berit Ås la senere til to supplerende teknikker. Objektivisering innebærer å kommentere utseende der det er irrelevant – for eksempel å innlede en faglig presentasjon med en kommentar om presentørens klær. Vold og trussel om vold er den råeste teknikken: fysisk overgrep eller trusselen om det, som setter mottakeren i frykt og dermed taushet. Med disse to er rammeverket i praksis sju teknikker – men det er de fem fra 1979 som er kjernen. Støter du på andre tall i populærlister, bygger de på utvidelser av disse.

Hersketeknikk eller saklig kritikk?

Her er skillet som ofte glipper i debatten: Et retorisk grep blir en hersketeknikk når det ikke griper tak i innholdet, men diskvalifiserer eller undergraver personen som sa eller skrev det. Saklig kritikk angriper påstanden og belegget. Hersketeknikk angriper avsenderen.

Dette kobler rammeverket til klassisk argumentasjonsteori. Å latterliggjøre en taler i stedet for å imøtegå argumentene, er i praksis en ad hominem-variant – en av de vanligste argumentasjonsfeilene. Og når noen systematisk blir usynliggjort eller mistilliggjort som kunnskapskilde, ligger det an til det filosofen Miranda Fricker senere kalte epistemisk urettferdighet i boken «Epistemic Injustice» (2007). Ås’ arbeid foregriper altså flere sider av et begrep som fikk sitt akademiske gjennombrudd lenge etterpå.

Skillet er ikke alltid enkelt å trekke, og det finnes en gråsone der sarkasme og humor kan fungere begge veier. Men spørsmålet du bør stille, er konstant: Treffer kritikken påstanden – eller personen? Hvis du vil ha en grundigere gjennomgang av dette skillet, har vi skrevet mer om saklig og usaklig argumentasjon.

Motstrategier: de fem motgrepene

En gruppe ph.d.-studenter ved Stockholms universitet formulerte fem motstrategier mot hersketeknikkene. De er enkle å huske og kan brukes både i møter og i private samtaler.

1. Ta plass. Ikke la deg avbryte eller snakke over. Gjenta rolig det du var i ferd med å si, og fullfør setningen din.
2. Stille spørsmål. Be om presisering: «Hva mener du egentlig med at jeg tar meg selv for seriøst?» Spørsmålet tvinger fram innholdet bak kommentaren.
3. Legge kortene på bordet. Navngi det som skjer: «Jeg la merke til at forslaget mitt ble gjentatt uten at jeg fikk æren for det – kan vi slå fast hvem som først fremmet det?»
4. Bryte mønsteret. Gjør noe uventet. Humor, en pause eller en direkte vending kan løsne en fastlåst dynamikk.
5. Intellektualisere. Analyser situasjonen høyt: «Det vi opplever nå, er et eksempel på dobbeltstraffing – jeg kritiseres uansett hva jeg gjør.» Å sette ord på teknikken tar kraften fra den.

Bekreftelsesteknikker: det forebyggende speilet

Motstrategiene er reaktive. De samme studentene i Stockholm formulerte også fem bekreftelsesteknikker – speilvendte grep som virker forebyggende og bygger et miljø der hersketeknikker får dårligere kår:

• Synliggjøre – gi ordet til dem som sjelden får det, og siter deltakere ved navn.
• Etterleve – følge opp det som ble sagt, slik at ordene faktisk teller.
• Informere – dele beslutningsgrunnlaget åpent med alle berørte.
• Dobbelt belønne – anerkjenne innsats uansett om den vises som initiativ eller som ro og stabilitet.
• Bekrefte fornuftige normer – rose det som bør være normalen: ærlighet, inkludering og respekt for argumenter.

En leder som aktivt gir ordet til stille deltakere og siterer dem ved navn, praktiserer synliggjøring. En prosjektgruppe som alltid skriver opp hvor og når beslutninger ble tatt, praktiserer informere. Bekreftelsesteknikkene er med andre ord ikke et eget fagspråk – de er god møteledelse og god argumentasjonskultur i praksis, i slekt med det du finner i vår guide om talerliste, replikk og ordstyrer.

Oversiktstabell: teknikken, eksempelet og motgrepet

Merk at koblingene mellom motstrategi og teknikk ikke er en fast fasit – de ulike motgrepene kan brukes mot flere teknikker, og du velger etter situasjonen. Tabellen er et startpunkt, ikke et skjema du fyller ut mekanisk.

Begrensninger og kritikk av begrepet

Rammeverket har svakheter du bør kjenne til. Det er deskriptivt, ikke diagnostisk: Det finnes ingen objektiv test som avgjør om et utsagn er en hersketeknikk, og tolkningen avhenger av kontekst og maktforhold. Derfor er begrepet også lett å misbruke – både som skjold mot legitim kritikk og som anklage uten begrunnelse. En god tommelfingerregel er å peke på det konkrete utsagnet og forklare hvorfor det rammer personen i stedet for saken, før du bruker selve ordet. Da holder du deg på den saklige siden av debatten selv.

Vil du gå videre, har vi en egen guide om hersketeknikker på jobben, og du finner beslektede grep i oversikten over manipulasjonsteknikker og gaslighting.

Formuleringsbank: setninger du kan bruke

Bytt ut «…» med eksempler fra teksten du analyserer.

• Avsenderen appellerer til patos ved å …
• I denne teksten kan vi se et tydelig eksempel på hersketeknikken usynliggjøring, fordi …
• Berit Ås definerer hersketeknikker som uttrykksmåter som …, og det kommer til uttrykk når …
• Ved å latterliggjøre motparten oppnår avsenderen at …
• En mulig motstrategi er å konfrontere teknikken direkte, for eksempel ved å …
• Sitatet viser hvordan tilbakeholdelse av informasjon kan brukes til å …
• Retorisk sett kombinerer avsenderen etos og patos når …
• Selv om uttrykket kan virke humoristisk, kan det tolkes som en hersketeknikk fordi …