Motargumenter: slik imøtegår du motparten – og blir mer troverdig

Mange tror at et motargument er noe fiendtlig – noe som svekker teksten din. Sannheten er motsatt. En tekst som tar motargumentene på alvor, oppleves som mer troverdig, fordi leseren forstår at du kjenner saken fra begge sider. Dette er et retorisk prinsipp som har virket siden Aristoteles beskrev etos, patos og logos: avsenderens troverdighet – etos (på engelsk ethos) – veier ofte tungt når leseren skal bestemme seg.

Hva er et motargument?

Definisjonen er enkel: et motargument er «argument som retter seg mot et annet argument; innsigelse», som Det Norske Akademis ordbok formulerer det.

I praksis finner du motargumenter overalt. I en drøftingsoppgave på skolen er kravet at du presenterer relevante argumenter både for og imot en sak, veier dem mot hverandre og kommer fram til en konklusjon, ifølge NDLA. Og i det offentlige ordskiftet er det selve poenget: argumenter skal møtes med motargumenter, slik at vi alle får mulighet til å veie for og imot. Et aktuelt eksempel er debatten om aldersgrense på sosiale medier, der du kan se hvordan argumenter for og mot faktisk brukes.

Hvorfor bør du ta opp motargumenter?

Det korteste svaret: fordi det bygger troverdighet. En skribent som later som om motstanden ikke finnes, fremstår enten som uinformert eller redd for motstand. En skribent som gjengir motparten rettferdig og likevel viser hvorfor eget standpunkt holder, fremstår som trygg på saken.

Det finnes også en strategisk grunn. Hvis du ikke tar opp det innlysende motargumentet, gjør leseren det – i hodet sitt, mens vedkommende leser. Da mister du kontrollen over drøftingen. Tar du det opp selv, bestemmer du rekkefølgen og rammene: du kan velge det sterkeste motargumentet, gjengi det ordentlig og møte det med ditt beste svar.

Hvordan kan et motargument angripe deg?

Før du kan gjendrive et motargument, må du vite hva det egentlig angriper. Et motargument kan treffe argumentet ditt på tre måter:

• Riktighet: Påstanden eller belegget ditt er feil, eller faktumene er misvisende.
• Relevans: Argumentet ditt kan være riktig, men støtter egentlig ikke standpunktet.
• Styrke: Argumentet holder, men er for svakt til å bære konklusjonen alene.

Et motargument kan altså svekke en påstand uten at den er direkte feil – og da må forfatteren imøtegå det for å styrke sin sak, som NDLA påpeker i sine krav til faktaargumentasjon. Finn ut hvilket av de tre nivåene motargumentet treffer, så vet du hva du må svare på.

Teknikken: innrømmelse og gjendrivelse

Den klassiske teknikken for å imøtegå et motargument består av to ledd, ofte kalt concession–rebuttal på engelsk: du innrømmer noe hos motparten, og deretter gjendriver du – viser hvorfor standpunktet ditt likevel står.

1. Gjengi motargumentet i dets sterkeste form. Formuler det slik motparten selv ville gjort det, gjerne enda tydeligere. Da unngår du stråmannsargumentasjon, som er en av de vanligste argumentasjonsfeilene.
2. Innrøm det som bør innrømmes. Hvis motparten har et poeng, så si det. Delvis rett til motstanderen koster deg lite og vinner deg mye troverdighet.
3. Gjendriv med et nytt argument eller en vektlegging. Vis hvorfor poenget ikke er utslagsgivende: fakta som nyanserer det, en prinsipiell grunn til at ditt hensyn veier tyngst, eller en kompromissløsning som tar begge hensyn.
4. Knytt gjendrivelsen tilbake til standpunktet. Setningen skal ende hos konklusjonen din, ikke hos motpartens.

Setningsstartere på norsk

Her er formuleringer du kan bruke direkte i teksten din. Del én gjengir og innrømmer, del to gjendriver.

Innrømmelse

• «Det er riktig at …»
• «Innvendingen om at … har noe for seg.»
• «Mange vil hevde at …, og det bør tas på alvor.»
• «Motstandere peker på …, noe som er en reell utfordring.»
• «Man kan med god grunn mene at …»

Gjendrivelse

• «Samtidig viser … at …»
• «Dette endrer imidlertid ikke det grunnleggende poenget: …»
• «Men dette argumentet forutsetter at …, noe som ikke stemmer.»
• «Selv om det er riktig at …, veier hensynet til … tyngst, fordi …»
• «Poenget er gyldig, men ikke utslagsgivende, siden …»

Eksempel: drøfting med motargument

Her er et kort, fiktivt skoleeksempel på teknikken i praksis, med standpunktet «Skolen bør forby mobiltelefoner i timene»:

Legg merke til strukturen: innrømmelsen («Det er riktig at …»), gjendrivelsen med nytt innhold («erfaringene fra skoler med mobilforbud …»), og en løsning som tar begge hensyn. Det siste grepet – kompromisset – er undervurdert. Du trenger ikke vinne på hvert eneste punkt; det holder at standpunktet ditt overlever motargumentet.

Et virkelig eksempel: 16-års stemmerett

Debatten om 16-års stemmerett viser hvordan erfarne aktører jobber med motargumenter. I grunnlovsforslaget på Stortinget trekkes tre hovedmotargumenter fram: at ungdom under 18 ikke er modne nok, at 16-års stemmerett ikke øker valgdeltakelsen, og at stemmerettsalderen bør samsvare med myndighetsalderen på 18 år, ifølge stortinget.no.

Hvordan ble disse imøtegått? Forslagstillerne la inn alternativer der stemmerettsalderen kan senkes til 16 år, mens valgbarhetsalderen holdes på 18 – en kompromissløsning som møter myndighetsalder-argumentet uten å oppgi standpunktet. Og deltakelsesargumentet ble møtt med tall: I forsøksordningen med stemmerett for 16- og 17-åringer i 20 kommuner i 2011 var valgdeltakelsen 57,3 prosent – lavere enn landsgjennomsnittet, men langt høyere enn tidligere førstegangsvelgere. LNU snur i tillegg selve argumentasjonen: bevisbyrden ligger på dem som vil nekte noen stemmerett, og valg er ikke en modenhetstest.

Eksemplet viser også prisen for å droppe motargumentasjonen. Komitémedlemmer som motsatte seg forslaget, kritiserte nettopp at åpenbare motstående hensyn ikke var drøftet inngående. Uten god motargumentasjon ble hele innstillingen svakere – uavhengig av hva man mener om saken.

Vanlige feil du bør unngå

Det finnes to hovedfallgruver. Den første er stråmannsargumentasjon: du gjengir motargumentet i en svak eller karikert versjon, så det blir lett å slå ned. Lesere som kjenner saken, legger merke til det – og etos ditt synker. Gjengi alltid motargumentet slik en fornuftig motstander ville formulert det.

Den andre er ensidig drøfting: du lister opp argumenter for og imot uten å veie dem mot hverandre. Det er ikke drøfting, det er oppramsing. En drøfting krever at du vurderer hvilke argumenter som er sterkest, og hvorfor – og at konklusjonen følger av vurderingen. Har du behov for oppbyggingen av den argumenterende teksten, kan du lese mer om argumenterende tekst og drøfting som skriveform.

Motargumenter i ulike sjangere

Hvor mye plass motargumentene skal ha, varierer med sjangeren:

Felles for alle: den som imøtegår motargumenter, virker tryggere og bedre informert enn den som overser dem. Og i en demokratisk debatt er det selve spillereglene – argumenter skal møtes med motargumenter, slik at vi kan veie for og imot. Vil du bli enda skarpere i munnlig debatt, kan du lese om hvordan du debatterer muntlig, eller om de tre appellformene som alt overbevisende bygger på.