Karakterer i skolen: argumenter for og mot

Skal elevene få tallkarakterer, og i så fall fra når? Debatten om karakterer i skolen dukker opp jevnlig i norske medier, og begge sider mener seg forskningsstøttet. Denne siden samler det viktigste: hva regelverket faktisk sier, hva forsøkene med karakterfrie skoler fant, de sterkeste argumentene på hver side – og tankefeilene du bør unngå i din egen argumentasjon.

Hva handler debatten om?

Debatten handler egentlig om to ulike spørsmål som ofte blandes sammen. Det første er når karakterer skal innføres – barnetrinn versus ungdomstrinn. Det andre er hvor ofte de skal brukes i underveisvurderingen, altså om læreren skal sette tallkarakter på prøver og innleveringer gjennom året, eller bare gi skriftlige tilbakemeldinger uten karakter. En skole kan være «karakterfri» i praksis uten at karakterene forsvinner helt: loven krever fortsatt halvårsvurdering og sluttvurdering.

Forskningsoversikter viser at redusert karakterbruk kan bedre tilbakemeldingspraksis, motivasjon, selvregulering, velferd, risikovilje og evnen til å lære av feil – men noen studier viser ingen endring, negative effekter eller lavere motivasjon hos enkelte elever. Det er altså ikke et spørsmål med ett fasitsvar, men en avveining. Det gjør temaet velegnet for drøfting, klasseromsdebatt og debattinnlegg.

Hva sier norske regler om karakterer?

Opplæringsloven og forskriften slår fast at tallkarakterer først skal gis på ungdomstrinnet, fra 8. trinn. Barnetrinnet skal ha vurderingspraksis uten karakterer. Karakterskalaen er 1–6, der 1 uttrykker svært lav og 6 svært høy kompetanse i faget.

Mange tror lærere må sette karakter på alle prøver og innleveringer. Det stemmer ikke. Opplæringsforskriften krever bare karakterer ved halvårsvurdering og sluttvurdering. Antallet prøver i løpet av et skoleår er ikke regulert nasjonalt, men styres kun av «lokale regler og sedvane». Skoler står dermed fritt etter opplæringsloven til å velge andre tilbakemeldingsmåter enn karakterer, bortsett fra halvårsvurdering og sluttvurdering.

Karakterer og opptak til videregående

Bare standpunkt- og eksamenskarakterene er sluttvurdering, og disse danner grunnlaget for opptak til videregående skole. Halvårsvurderingene i 8. trinn er underveisvurdering og teller ikke ved opptaket. Ved opptaket beregnes gjennomsnittet av alle karakterene på vitnemålet. Fritak fra vurdering med karakter i et fag tas ikke med i snittet, og kan dermed heve eller senke gjennomsnittet.

Hva fant forsøkene med karakterfri skole i Norge?

Norge gjennomførte et nasjonalt forsøk i perioden 2014–2018 med redusert karakterbruk i norskfaget på ungdomstrinnet og i studieforberedende programmer på videregående. Lærerne satte bare én eller to halvårskarakterer i stedet for tre. Evalueringen fant ingen forskjell i elevenes karakterresultater, men lærerne ga færre karaktergivende prøver, fikk mer tid til skriveopplæring og rom til å gi flere tilbakemeldinger uten karakterer.

Enkelte skoler har gått lenger og laget karakterfri ungdomsskole i praksis, blant annet Fevik skole i Grimstad og Ringshaug. På Ringshaug konkluderte skolen foreløpig med at ordningen ikke ser ut til å ha påvirket avgangskarakterene – snittet var omtrent likt tidligere år. Merk at dette er skolens egen konklusjon, ikke en forskningsevaluering. Rektorer som innfører karakterfrie ungdomsskoler begrunner det med forskning om at karakterer distraherer elever, er ineffektive for læring og forringer kvaliteten på tilbakemeldinger – men de opplever utfordringer med å involvere elever og informere foreldre godt nok.

Sterkeste argumenter for karakterer

• Konkret tilbakemelding. En karakter forteller eleven nøyaktig hvor hun står i faget. En elev som får 3 i matematikk, vet at han må jobbe mer med brøk. Tilbakemelding uten karakter kan være vagere for noen elever.
• Rettferdighet og sammenlignbarhet. Karakterer gjør vurderingen lik og forståelig på tvers av klasser og skoler, og gir et felles språk for skole, hjem og videregående opplæring.
• Opptakssystemet er bygget på dem. Opptaket til videregående skole beregnes fra karakterene på vitnemålet. Å fjerne karakterer helt ville kreve et helt nytt opptakssystem.
• Motivasjon og mestring. Mange elever opplever karakterer som anerkjennelse for innsats, og som et mål å jobbe mot. Forskning som viser at karakterfrie skoler gir lavere stress, finnes ifølge Kunnskapssenteret for utdanning ikke – Sølvi Lillejord har uttalt at hun ikke kjenner til forskning som konkluderer med at å kutte karakterer reduserer stress, og at forskningen ikke anbefaler skoler å fjerne karakterer.

Sterkeste argumenter mot karakterer

• Karakterer fortrenger tilbakemeldinger. Forskningsoversikter viser at redusert karakterbruk kan bedre tilbakemeldingspraksis, motivasjon, selvregulering, velferd, risikovilje og evnen til å lære av feil. Eleven slutter å lytte til kommentarene når tallet er det eneste som teller.
• Risikovilje og læring. Tenk deg en elev som slutter å spørre i timen fordi hun er redd for at «dumme spørsmål» skal senke prøveresultatet. Karakterer kan gjøre feil til noe farlig, mens læring forutsetter at man tør å feile.
• Tidlig karaktersetting kan skade. Studier viser at karaktersetting i 7. trinn samlet sett kan ha negativ effekt på elevenes overgangsopplevelse og framtidige faglige prestasjoner, ifølge NTNU-forsker Gro Marte Strand. Argumentet er altså ikke nødvendigvis mot karakterer i det hele tatt, men mot å innføre dem for tidlig.
• Forsøket ga mer tid til opplæring. Evalueringen av det nasjonale forsøket fant at lærere med færre karaktergivende prøver fikk mer tid til selve skriveopplæringen og rom til flere tilbakemeldinger – uten at karakterresultatene ble dårligere.

Typiske tankefeil i karakterdebatten

Begge sider i debatten har sine svake poeng. Her er de vanligste feilene, med lenker til forklaringene.

Tankefeil hos motstandere av karakterer

• Forhastet generalisering. En debattant viser til Ringshaug og konkluderer at karakterfrihet «ikke påvirker resultater» generelt. Én skole er et lite utvalg, og skolens egen konklusjon er ikke en forskningsevaluering. Se forhastet generalisering.
• Appell til allmenn oppfatning. «Alle vet at karakterer skaper stress.» Ifølge Kunnskapssenteret finnes ikke forskning som konkluderer med dette. Se ad populum.
• Cherry picking. Å sitere bare studiene som viser positive effekter av karakterfrihet, og se bort fra studiene som viser ingen endring eller lavere motivasjon, er cherry picking.

Tankefeil hos tilhengere av karakterer

• Appell til tradisjon. «Vi fikk karakterer selv, og det gikk bra.» At noe har fungert for deg, er ikke et argument for at det er best for alle. Se argumentasjonsfeil.
• Stråmann. «De som vil redusere karakterer, vil fjerne all vurdering.» Karakterfrie skoler gir fortsatt underveisvurdering og tilbakemeldinger – loven krever halvårs- og sluttvurdering uansett. Se stråmannsargumentasjon.
• Falsk dilemma. Å framstille valget som «karakterer eller kaos» overser at de fleste forslag handler om gradvis redusert bruk, ikke avskaffelse. Se falsk dilemma.

Slik skriver du et debattinnlegg om karakterer

Et debattinnlegg lever på påstand, belegg og hjemmel. Start med en tydelig påstand, for eksempel «Ungdomsskolen bør redusere karakterbruken». Følg opp med to argumenter der hvert belegg er forankret i forskning eller regelverk – gjerne fra oversikten over. Imøtegå deretter det sterkeste motargumentet, og avslutt med konklusjonen. Slik bygger du troverdighet, eller etos, i stedet for å appellere bare til følelser.

1. Velg side og påstand. Én klar påstand i første avsnitt. Ikke «kanskje» og «både og».
2. Finn belegget. Bruk verifiserte fakta: regelverket, forsøket 2014–2018 eller forskningsoversiktene. Sjekk kildene med kildekritiske spørsmål før du siterer.
3. Imøtegå motargumentet. Anerkjenn den sterkeste innvendingen og svar på den. Se motargumenter.
4. Strukturer og stram til. Bruk en disposisjon, kutt fyll, og hold deg til ordgrensen. Har du full disposisjon, følger du oppskriften i slik skriver du et debattinnlegg.

Skal du heller holde en klasseromsdebatt, finner du forberedelse, teknikk og framføring i hvordan debattere. Flere aktuelle temaer til skoledebatt finner du i debattemaer for klassedebatt. Et beslektet tema med tilsvarende oversikt over argumenter for og mot er kunstig intelligens i skolen.

Diskusjonsspørsmål til klassen

1. Bør barnetrinnet være helt karakterfritt, slik reglene sier i dag – eller kunne enkelte skoler innføre karakterer tidligere?
2. Hva er viktigst i en tilbakemelding: at den er presis, eller at den ikke skaper press? Kan man få begge deler?
3. Halvårsvurderingene i 8. trinn teller ikke ved opptaket til videregående. Bør de da settes med tallkarakter i det hele tatt?
4. Er det rettferdig at opptaket til videregående bare bygger på standpunkt- og eksamenskarakterene, når elevene har fått karakterer i tre år?
5. Hvordan ville et opptakssystem uten karakterer sett ut? Hvilke problemer ville det skapt?
6. Hvilket av tankefeilene over har du sett i debatter om skolen – kanskje i din egen argumentasjon?

Kilder og videre lesning

Vil du gå dypere, finner du lenker til regelverk og evalueringer i kildelisten under. Husk at regelverk kan endres – sjekk Utdanningsdirektoratets sider for gjeldende regler om vurdering.