Partiene i Norge: oversikt over partiene på Stortinget 2025–2029

Ni partier har plass på Stortinget i perioden 2025–2029. Stortinget beskriver partiene som «en sammenslutning av personer som har ganske likt syn i politiske spørsmål», og det er nettopp disse ulike synene som utgjør spekteret i norsk politikk. Her får du hele oversikten: mandater fra valget i 2025, partiledere og en kort, nøytral beskrivelse av hvor partiene står.

Partiene på Stortinget 2025–2029

Tallene under gjelder stortingsperioden 2025–2029. Mandattallet kommer fra valget i 2025, og andel stemmer er oppgitt i prosent. Merk at partiledere kan skifte i løpet av perioden – sjekk stortinget.no for oppdatert informasjon.

Slik fordeles mandatene – sperregrense og utjevningsmandater

Stortinget har 169 mandater, og 85 mandater gir flertall. Ved stortingsvalg finnes en sperregrense på 4 prosent. Et parti som kommer over sperregrensen, kan få utjevningsmandater – mandater som skal jevne ut forskjeller mellom stemmeandel og mandatandel på tvers av landet.

Sperregrensen er en forutsetning, ikke en garanti. Et parti over 4 prosent kan få utjevningsmandater, men fordelingen avhenger av valgoppslutningen i hele landet. Og et parti som ligger på 3,9 prosent, går glipp av utjevningsmandatene selv om distriktsmandatene kan beholdes. Derfor kan små prosentpoeng utgjøre en stor forskjell for de minste partiene.

Venstresiden: Arbeiderpartiet, SV og Rødt

De tre partiene med røtter i sosialismen ligger til venstre på utjevningsaksen – aksen som handler om hvor mye staten skal jevne ut økonomiske forskjeller.

• Arbeiderpartiet er sosialdemokratisk og ble stiftet i 1887. Partiet vil løse felles utfordringer i fellesskap, med mål om et mer rettferdig samfunn med små forskjeller. Ap er det største partiet på Stortinget etter valget i 2025.
• SV har røtter i demokratisk sosialisme og kombinerer sosialistisk økonomisk politikk med sterk vekt på miljø og likestilling.
• Rødt har røtter i demokratisk sosialisme og vil at staten skal spille en aktiv rolle i å utjevne økonomiske og sosiale forskjeller.

Sentrum: Senterpartiet, KrF, Venstre og MDG

Senterpartiet, KrF og Venstre omtales tradisjonelt som sentrumspartier. MDG beskriver seg selv som blokkuavhengig, med grønn ideologi som bærebjelke.

• Senterpartiet er et agrarparti med sterk distriktspolitisk profil. Ikke la deg lure av «midtparti»-stempelet – Sp har en tydelig ideologi, særlig i spørsmål om utjevning mellom sentrum og periferi.
• KrF bygger på et kristent verdigrunnlag og kombinerer sosial omtanke med konservative trekk i verdispørsmål.
• Venstre er sosialliberalt og Norges eldste parti, stiftet i 1884. Før 1884 fantes det ikke politiske partier i Norge. Til tross for navnet ligger Venstre i sentrum–høyre i dag.
• MDG tilhører grønn ideologi og setter klima og naturvern først.

Høyresiden: Høyre og Fremskrittspartiet

Høyre og FrP kaller seg borgerlige og ligger til høyre på utjevningsaksen.

• Høyre ble stiftet i 1884 og er liberalkonservativt. Partiet ønsker friere økonomi med lavere skatter og avgifter, og samarbeid mellom offentlig og privat sektor.
• FrP har liberalistiske trekk i økonomisk politikk og konservative trekk i verdispørsmål. Ved valget i 2025 økte partiet med 12,2 prosentpoeng fra 2021.

Hvorfor har Norge ni partier?

De viktigste skillelinjene i norsk politikk er ikke bare én venstre–høyre-akse. I tillegg til den økonomiske aksen finnes territoriale skillelinjer (sentrum mot distrikter) og vekst–vern-dimensjonen (utbygging mot bevaring). Fordi partiene skiller seg fra hverandre langs flere akser, blir det plass til flere av dem.

Ni partier på Stortinget gir velgerne et bredt spekter, men det krever også at du som velger eller debattant forstår hvor partiene faktisk står. Venstre–høyre-aksen er et nyttig kildekritisk verktøy: Når et parti hevder at en skattelette «gjør seg betalt for alle», kan du plassere påstanden på aksen og spørre hvem som faktisk tjener på den. Merk at eksemplet er konstruert og ikke et sitat fra et virkelig parti. Slik gjenkjenner du argumentasjonsfeil i valgkampen.

Vil du se hvordan partiene faktisk argumenterer i praksis? Da er partilederdebatten et godt sted å starte, og lesing av partiprogram gir deg grunnlaget for å vurdere påstandene selv.

Vanlige spørsmål om partiene i Norge

Hvor mange mandater trengs for flertall på Stortinget?

85 av 169 mandater gir flertall. Etter valget i 2025 må derfor flere partier samarbeide for å danne flertall, siden intet parti når 85 mandater alene.

Hva skjer hvis et parti ligger under 4 prosent?

Partiet mister muligheten til utjevningsmandater, men kan beholde distriktsmandater det har vunnet i valgdistriktene. Sperregrensen rammer derfor små partier hardest.

Hvilket parti er Norges eldste?

Venstre, stiftet i 1884, regnes som Norges første parti. Høyre ble også stiftet i 1884. Før det fantes det ikke politiske partier i Norge.

Hvilke partier er sosialistiske, og hvilke er borgerlige?

Rødt, SV og Arbeiderpartiet har røtter i sosialismen og ligger til venstre. Høyre og FrP kaller seg borgerlige, mens Sp, KrF og Venstre tradisjonelt omtales som sentrumspartier. MDG tilhører grønn ideologi.