Hvordan stemme: valgkort, stemmeseddel og slengere forklart

Å stemme er den mest konkrete måten du deltar i demokratiet på. Prosedyren er enkel, men reglene har endret seg de siste årene: valgkortet er borte, og muligheten til å endre stemmeseddelen ved stortingsvalg er fjernet. Mange eldre guider på nettet er utdaterte på nettopp disse punktene. Denne guiden gir deg den oppdaterte prosedyren, steg for steg.

Trenger du valgkort for å stemme?

Nei. Tidligere ble det sendt ut valgkort til alle velgere, men denne ordningen er avviklet med den nye valgloven. Fra og med stortingsvalget 2025 sendes det ikke valgkort til velgerne. I stedet sender Valgdirektoratet et informasjonsbrev til alle med stemmerett, med informasjon om når og hvor du kan stemme.

Brevet er ren informasjon. Du kan stemme uten det, og du trenger ikke ha det med deg. Det eneste du faktisk må ha med deg, er legitimasjon.

Hva må du ha med deg? Legitimasjonskravene

Legitimasjonen må inneholde tre ting: navnet ditt, fødselsdatoen din og et bilde. Pass, nasjonalt ID-kort og førerkort oppfyller kravene. Har du legitimasjonen i orden, er du klar. Du finner oppdaterte regler og svar på det meste hos valg.no.

Steg for steg: fra valglokale til valgurne

1. Finn valglokalet. Ved forhåndsstemming kan du bruke hvilket som helst valglokale i hele landet. På selve valgdagen må du stemme i kommunen du var folkeregistrert som bosatt i på fristen som gjelder for valget, men du kan bruke hvilket som helst valglokale i den kommunen.
2. Vis frem legitimasjon. Valgfunksjonæren sjekker at du har stemmerett, og krysser deg av i manntallet.
3. Hent stemmeseddelen. Sedlene ligger synlig framme, eller du får dem utlevert. Du velger selv hvilket parti du stemmer på.
4. Fyll ut seddelen. Ved kommune- og fylkestingsvalg kan du sette kryss ved kandidater du vil gi personstemme. Ved stortingsvalg skal du ikke endre noe – se avsnittet under.
5. Brett seddelen. Den skal brettes med partinavnet inn og stemplingsfeltet ut. Ingen konvolutt og ingen omslag.
6. Få stemplet seddelen og legg den i valgurnen. Valgfunksjonæren stempler seddelen din, og du legger den i urnen selv. Da har du stemt.

Når og hvor kan du stemme?

Det finnes to hovedmuligheter: forhåndsstemming og valgdagen. Ved stortingsvalget 2025 kunne man forhåndsstemme i hvilken som helst kommune i landet i perioden fram mot valgdagen, som var mandag 8. september. Fristene varierer fra valg til valg, så sjekk alltid aktuelle datoer hos valg.no eller i informasjonsbrevet du får i posten.

Forhåndsstemmer du i en annen kommune enn din egen, får du ofte en forenklet stemmeseddel med kun partinavn – ikke kandidatnavn. Da må du selv krysse av for eller skrive navnet på partiet du stemmer på. Vil du gi personstemmer i en annen kommune, må du i praksis ha skaffet deg partiets stemmeseddel for den kommunen på forhånd. Les mer i guiden om forhåndsstemming.

Slik fyller du ut stemmeseddelen

Stemmeseddelen er en liste med partinavn og kandidater. Det viktigste valget ditt er hvilken liste du legger i urnen – det er partiet som får listestemmen din. Deretter kommer spørsmålet om personstemmer, og her er det store forskjeller mellom valgtypene.

Personstemmer og kumulering ved kommunevalg

Ved kommunestyre- og fylkestingsvalg kan du gi personstemmer ved å sette kryss i ruten ved kandidatens navn, jf. valgloven § 6-10 første ledd. Krysser du av for en kandidat på listen du stemmer på, gir du vedkommende en personstemme. Personstemmene kan påvirke rekkefølgen kandidatene velges i, slik at kandidater med mange kryss rykker oppover på listen.

Slengere: personstemmer til kandidater på andre lister

Ved kommunevalg kan du i tillegg gi personstemmer til kandidater på andre lister enn den du stemmer på. Dette kalles slengerstemmer, og antallet er begrenset: du kan gi slengere til inntil en fjerdedel av antallet medlemmer som skal velges, men alltid minst fem kandidater. I en kommune med 35 representanter kan du altså gi opptil åtte slengere.

Slengere har en bivirkning du bør kjenne til: når du gir en slengerstemme til en kandidat på en annen liste, overføres én listestemme til den listen kandidaten står på. Du styrker altså både kandidaten og det andre partiet.

Hva kan du endre – og ikke endre?

Her skiller reglene seg mest mellom valgtypene. Fra og med stortingsvalget 2025 er listene lukkede: «Ved stortingsvalg kan ikke velgeren gi personstemmer eller stryke kandidater. Dette var en mulighet tidligere, men fra og med stortingsvalget i 2025 er muligheten til å gjøre slike endringer på stemmeseddelen fjernet», heter det i Regjeringens veileder om stemming. Endringene følger av den nye valgloven som trådte i kraft 1. mai 2024.

Verken stryking eller renummerering er altså mulig ved noe valg lenger. Ved kommunevalget er virkemidlene dine kryss og slengere – ikke mer. Hvordan mandatene fordeles etter at stemmene er talt opp, kan du lese om i artikkelen om stortingsvalg.

Kan du endre eller angre stemmen etterpå?

Nei. Stemmegivningen er endelig. Har du lagt seddelen i urnen, finnes det ingen måte å trekke den tilbake eller endre den på. Har du først lagt seddelen i urnen, er det for sent.

Kan du stemme blankt?

Ja. Du kan legge en tom eller uforandret stemmeseddel i urnen, og du kan også be om en tom seddel. Blanke stemmer telles ikke som stemmer til noe parti. Mange velger heller å avstå fra å stemme – men en blank stemme er en tydeligere markering enn å bli hjemme, fordi den viser at du møtte fram.

Å stemme er én måte å delta på. Vil du gå lenger, finnes det mange flere veier inn i ordskiftet – fra innbyggerforslag til å skrive debattinnlegg. Valgurnen er utgangspunktet; resten er opp til deg. Er du usikker på hvilket parti som passer deg best, kan du prøve valgomaten.