Stortingsvalg: slik fungerer valget og mandatfordelingen

Stortingsvalget er det valget der du stemmer over hvem som skal sitte på Stortinget de neste fire årene. Valgsystemet er proporsjonalt: partiene får mandater omtrent i forhold til stemmetallet, men med to viktige nyanser – valgdistriktene og utjevningsmandatene. Denne guiden går gjennom hele kjeden, fra stemmeseddel til mandat, med et regneeksempel underveis.

Hva er stortingsvalget?

Stortingsvalg holdes hvert fjerde år i september, og neste stortingsvalg er i september 2029. Valgloven slår fast at «Det skal velges 169 representanter til Stortinget.» Kommunene og fylkeskommunene gjennomfører valget, mens Valgdirektoratet og Kommunal- og distriktsdepartementet har det overordnede ansvaret.

De 169 mandatene består av to typer:

• 150 distriktsmandater, som fordeles på valgdistriktene etter folketall og areal
• 19 utjevningsmandater – ett per valgdistrikt – som skal gi partiene et samlet mandatantall nærmere opp til stemmetallet landsdekkende

Du stemmer på et partis liste, og du kan endre rekkefølgen med personstemmer. Har du ikke stemt før, eller lurer på forhåndsstemmer, finner du svar i guiden om hvordan du stemmer. Det diskuteres også om stemmerett for 16-åringer bør innføres i Norge.

19 valgdistrikter – hvorfor de gamle fylkene fortsatt gjelder

En vanlig misforståelse er at valgdistriktene følger dagens 15 fylker. De gjør de ikke. Norge er delt inn i 19 valgdistrikter, som omtrent tilsvarer de 19 gamle fylkene fra før regionreformen. Da fylkesstrukturen ble endret, ble valgdistriktene beholdt med noen mindre justeringer. Ved stortingsvalget 2025 var det fortsatt 19 valgdistrikter, tilsvarende de gamle fylkene.

Antall mandater per distrikt kan riktignok justeres. Foran valget 2025 fikk Akershus ett nytt mandat, mens Finnmark mistet ett. Selve antallet valgdistrikter ble derimot ikke endret av Viken-splittingen.

Slik fordeles distriktsmandatene mellom valgdistriktene

Hvor mange distriktsmandater hvert valgdistrikt får, avgjøres av to faktorer: innbyggertall og areal. Hver innbygger gir 1 poeng, og hver kvadratkilometer gir 1,8 poeng. Arealfaktoren gjør at distrikter med få innbyggere og stort areal, som Finnmark, får flere mandater enn innbyggertallet alene tilsier.

Deretter fordeles mandatene mellom distriktene med Sainte-Laguës metode med 1 som første delingstall (1–3–5–7 osv.). Distriktets poengsum deles på delingstallene, og mandatene går til distriktene med høyest kvotient.

Slik fordeles mandatene mellom partiene

Innenfor hvert valgdistrikt fordeles distriktsmandatene på partilistene etter stemmetall. Her brukes modifisert Sainte-Laguë. Valgloven sier det slik: «Ved fordelingen skal Sainte-Laguës metode brukes med 1,4 som det første delingstallet. Dette innebærer at antallet stemmer som hver liste har fått, deles på 1,4-3-5-7 osv.»

Første delingstall på 1,4 gjør det vanskeligere for svært små partier å kapre det første mandatet i et distrikt, uten å endre fordelingen mellom større partier nevneverdig.

Utjevningsmandatene og sperregrensen på 4 prosent

De 19 utjevningsmandatene finnes fordi distriktsoppgjøret kan gi et parti flere mandater enn stemmetallet tilsier – og andre færre. Slik beregnes de:

1. Beregn hele Stortinget som én krets. Alle 169 mandater fordeles på partiene med Sainte-Laguë (1,4) med hele landet som én valgkrets.
2. Sammenlign med direktemandatene. Forskjellen mellom dette resultatet og partienes distriktsmandater utgjør antall utjevningsmandater partiet skal ha.
3. Plasser mandatene. Utjevningsmandatene tildeles i distriktene med høyest faktor, det vil si antall gyldige stemmer i distriktet delt på antall distriktsmandater der.

Men det finnes en terskel. Valgloven § 11-7 slår fast at «Utjevningsmandatene skal fordeles mellom de registrerte politiske partiene som har stilt liste i alle valgdistriktene og har fått minst fire prosent av de godkjente og partifordelte stemmene i hele landet.»

Denne sperregrensen på 4 prosent er en av de mest omdiskuterte mekanismene i norsk politikk. Ved stortingsvalget 2025 kom MDG og KrF over grensen, mens Venstre kom under og mistet fem mandater. Sperregrensen har altså stor innvirkning på partienes representasjon.

Eksempel: slik regnes valgoppgjøret ut steg for steg

Her er et tenkt valgdistrikt med 100 000 stemmer, fem distriktsmandater og tre fiktive partier.

Legg merke til at det første delingstallet 1,4 setter en høy terskel for det første mandatet. Hadde Parti C bare hatt 12 000 stemmer, ville første kvotient bli 8 571 – for lavt til et mandat – og de større partiene ville tatt alle mandatene.

Utjevningsmandatene virker slik: Et tenkt parti får 3,8 prosent landsdekkende og to distriktsmandater. Siden det er under sperregrensen, får det ingen utjevningsmandater – men det beholder de to distriktsmandatene. Et annet tenkt parti med 4,5 prosent og bare ett distriktsmandat, får derimot utjevningsmandater slik at samlet mandatantall svarer til landsresultatet.

Vanlige misforståelser om valgsystemet

• «Valgdistriktene følger dagens 15 fylker.» Nei, de følger de gamle 19 fylkene fra før regionreformen.
• «Sperregrensen på 4 prosent gjelder alle mandater.» Den gjelder kun utjevningsmandater. Partier under grensen kan vinne distriktsmandater.
• «Alle stemmer teller likt.» Stemmer i små distrikter teller relativt mer. Et distrikt med minstekravet på fire mandater har færre stemmer bak hvert mandat enn et stort distrikt som Oslo.
• «Sainte-Laguë brukes alltid med 1,4.» 1,4 gjelder bare fordelingen mellom partier. Mellom valgdistrikter brukes 1 som første delingstall.

Valgkampen er også ordskifte

Valgsystemet bestemmer hvordan stemmer blir til mandater, men valgkampen selv er et retorisk spill. Partilederdebatter i TV er fulle av virkemidler og appellformer du kan analysere – se retorikken bak partilederdebatten. Vil du sjekke påstander i valgkampen på egen hånd, er guiden om faktasjekk et godt sted å starte. Du finner også en oversikt over partiene på Stortinget og hvordan valgomater faktisk fungerer.

Kilder og videre lesning

Reglene for stortingsvalg står i valgloven av 2023, og du finner oppdatert informasjon hos Valgdirektoratet og i valgloven på Lovdata. Store norske leksikon har en grundig artikkel om stortingsvalget 2025. Sjekk alltid Lovdata for gjeldende ordlyd, siden valgreglene kan endres av Stortinget.

Vil du påvirke mer enn stemmen din? Les om demokrati og medvirkning – fra innbyggerforslag til høringsuttalelser.