Norske statsborgere som fyller 18 år innen utgangen av valgåret, har stemmerett ved stortingsvalg. Utenlandske statsborgere kan stemme ved kommune- og fylkestingsvalg etter tre års botid, og nordiske statsborgere etter å være registrert bosatt senest 30. juni i valgåret. Historisk ble allmenn stemmerett for menn innført i 1898 og for kvinner i 1913.
Stemmeretten er demokratiets mest grunnleggende virkemiddel: den bestemmer hvem som får være med på å velge de som styrer. Reglene har ikke alltid vært slik de er i dag. Ved det første stortingsvalget i 1815 hadde bare 11 prosent av de over 18 år stemmerett, ifølge SSB. Kvinner var helt utelatt. Siden den gang har stemmeretten blitt utvidet gjennom organisert kamp og debatt om aldersgrenser. Først får du oversikten over hvem som kan stemme i dag, etter valgloven fra 2023. Deretter følger historien og debatten om stemmerett fra 16 år.
Hvem har stemmerett i Norge i dag?
Reglene står i valgloven. Det første du bør vite, er at kravene er ulike for stortingsvalg og for kommune- og fylkestingsvalg. Ved stortingsvalg kreves norsk statsborgerskap. Ved lokalvalg kan også utenlandske statsborgere stemme, hvis botidskravene er oppfylt.
| Valg | Alderskrav | Statsborgerskap | Botidskrav |
|---|---|---|---|
| Stortingsvalg | 18 år innen utgangen av valgåret | Norsk | Er eller har vært folkeregistrert bosatt i Norge |
| Kommune- og fylkestingsvalg | 18 år innen utgangen av valgåret | Norsk eller utenlandsk | Tre år, eller nordisk statsborger registrert bosatt senest 30. juni i valgåret |
Stemmerett ved stortingsvalg: de tre kravene
Valgloven § 2-1 første ledd lyder: «Norske statsborgere som har fylt 18 år eller fyller 18 år innen utgangen av valgåret, har stemmerett ved stortingsvalg hvis de er eller har vært folkeregistrert som bosatt i Norge.»
Legg merke til formuleringen «er eller har vært». Du trenger altså ikke være bosatt i Norge på valgdagen for å beholde stemmeretten. Har du tidligere vært folkeregistrert som bosatt her, kan du stemme ved stortingsvalg også fra utlandet.
En norsk student som flytter til utlandet for å studere, og som tidligere var folkeregistrert i Norge, beholder stemmeretten ved stortingsvalg. En norsk utvandrer som aldri har vært folkeregistrert her, får den ikke.
Det finnes unntak fra bostedskravet. Norsk personale ved diplomatiske og konsulære stasjoner i utlandet har stemmerett uavhengig av folkeregistrering, og det samme gjelder personalets husstandsmedlemmer.
Utenlandske statsborgere: treårsregelen ved lokalvalg
Her er det mange misforståelser. Treårsregelen gjelder bare kommune- og fylkestingsvalg – ikke stortingsvalg. Valgloven § 2-2 tredje ledd slår fast at personer som ikke er norske statsborgere, har stemmerett ved lokalvalg hvis de oppfyller alderskravet og enten:
- har vært folkeregistrert som bosatt i Norge de tre siste årene før valgdagen, eller
- er statsborgere av et annet nordisk land og har blitt folkeregistrert som bosatt i Norge senest 30. juni i valgåret.
Nordiske statsborgere slipper altså lettere inn enn øvrige utenlandske statsborgere.
En svensk statsborger som flytter til Oslo og registrerer seg i folkeregisteret i mars i valgåret, kan stemme ved kommunevalget samme høst. En polsk statsborger som har bodd i Norge i fire år, kan også stemme ved kommunevalget – men ingen av dem kan stemme ved stortingsvalg.
Betydningen av disse reglene er stor. SSB oppgir at andelen stemmeberettigede av alle over 18 år ved stortingsvalget i 2021 hadde sunket til 90,9 prosent, nettopp fordi mange bosatte i Norge ikke er norske statsborgere. Ved stortingsvalget i 2025 kunne rundt 4,05 millioner norske borgere over 18 år stemme.
Manntallet og 30. juni-fristen
Du kommer ikke på valgmanntallet automatisk ved å oppfylle kravene på valgdagen. Valgdirektoratet slår fast at 30. juni i valgåret er fristen der bostedsadressen til stemmeberettigede registreres og legges til grunn for manntallet. Flytter du etter denne datoen, stemmer du i kommunen du bodde i per 30. juni.
Kan man stemme fra fengsel?
Ja. Personer som soner fengselsstraff i Norge, har fortsatt stemmerett, ifølge Norges institusjon for menneskerettigheter. Norge har altså ikke noe prinsipp om at domfelte fratas stemmerett. Det skiller landet fra flere andre demokratier der soning kan bety tap av stemmerett.
Stemmerettens historie: en tidslinje fra 1814 til i dag
Grunnloven av 1814 ga stemmerett til en liten gruppe menn. Kravene om alder, eiendom eller embete gjorde at embetsmenn, selveiende bønder og kjøpstadsborgere kvalifiserte. SSB anslår at bare 11 prosent av de over 18 år hadde stemmerett ved det første stortingsvalget i 1815.
| År | Endring |
|---|---|
| 1814 | Begrenset stemmerett: myndige menn med eiendom eller embete, fra 25 års alder |
| 1898 | Allmenn stemmerett for menn over 25 år ved stortingsvalg, uten krav om skattbar inntekt |
| 1901 | Allmenn stemmerett for menn ved kommunevalg |
| 1913 | Kvinner får allmenn stemmerett på like vilkår som menn |
| 1915 | Første stortingsvalg der kvinner deltar |
| 1920 | Stemmerettsalderen senkes fra 25 til 23 år |
| 1946 | Senkes til 21 år |
| 1967 | Senkes til 20 år |
| 1978 | Senkes til 18 år |
1898: allmenn stemmerett for menn
At menn fikk allmenn stemmerett i 1898, var ikke en gave fra makthaverne. Det var resultatet av tiår med organisert press fra arbeiderbevegelsen og Venstre, som bygde et bredt folkelig flertall for utvidet stemmerett. Kravet om skattbar inntekt hadde holdt arbeidere og husmenn utenfor. Samme mekanisme lå bak innføringen av allmenn stemmerett ved kommunevalg i 1901. Veien videre til allmenn stemmerett for kvinner er beskrevet i tidslinjen for kvinners stemmerett.
En annen mekanisme er verdt å kjenne til: Personer som mottok fattighjelp, kunne miste stemmeretten fra 1896. Denne bestemmelsen ble opphevet i 1919. At fattigdom kunne frata folk politisk medvirkning, sier mye om hvordan stemmerett ble brukt som maktmiddel – og om hvorfor utvidelsen av den var så omstridt.
1913: kvinners stemmerett – og en vanlig misforståelse
I 1913 vedtok Stortinget at kvinner skulle ha allmenn stemmerett på like vilkår som menn. Men mange tror kvinner stemte samme år. Det første stortingsvalget der kvinner deltok, var i 1915. Vedtaket kom etter år med organisasjon og politisk press fra kvinnebevegelsen.
1978: veien mot 18 år
Senkingen av stemmerettsalderen skjedde gradvis: 25 år i 1814, 23 år i 1920, 21 år i 1946, 20 år i 1967 og 18 år i 1978. Felles for senkningene er at synet på hvem som regnes som myndig nok til å delta, flyttet seg i takt med samfunnsutviklingen.
Debatten om stemmerett fra 16 år
Skal grensen flyttes videre ned? Spørsmålet har vært på dagsorden lenge. Ved kommunestyrevalget i 2011 ble det gjennomført forsøk med stemmerettsalder 16 år i enkelte kommuner. Forsøkene ga erfaringer, men ingen varig endring. Et grunnlovforslag om stemmerett fra 16 år ble avvist på Stortinget i 2010, og 18 år gjelder fortsatt.
Argumentene på hver side er en fin øvelse i argumentasjon. Slik kan de stå mot hverandre:
For
- 16-åringer berøres av politiske beslutninger om skole, transport og fritid, og bør få innflytelse over dem
- Valgdeltakelsen blant unge er lav; stemmerett tidligere kan bygge vaner med å stemme
- 16-åringer kan allerede ta juridiske beslutninger, som samtykke til helsehjelp
Mot
- 18-årsgrensen følger alderen for myndighet og ansvarlighet generelt
- Yngre velgere kan være mer utsatt for påvirkning fra familie og omgivelser
- Ingen stor og organisert bevegelse blant 16-åringer selv har drevet saken fram
Vil du drøfte spørsmålet i en klasse eller skrive et debattinnlegg om det, kan du bruke drøfting som tekstform og Toulmins modell med påstand, belegg og hjemmel for å bygge argumentene holdbart. Debatten om 16-årsgrensen levner god plass for både patos og logos – men de sterkeste innleggene bygger på sistnevnte.
Stemmerett, ytringsfrihet og demokrati
Stemmeretten henger tett sammen med ytringsfriheten. Stemmen ved valgurnen og ordet i det offentlige rommet er demokratiets to hovedkanaler for medvirkning: den ene bestemmer hvem som skal styre, den andre hva som kan sies underveis. Historien om stemmeretten er derfor også en historie om ytringsfrihet – de som kjempet for utvidet stemmerett, måtte først kjempe for retten til å si fra.
Se for deg argumentasjonen i praksis: Et debattinnlegg for 16-årsgrensen som åpner med en 16-årings hverdag i Oslo, bygger videre med fakta om valgdeltakelse, og avslutter med en appell til rettferdighet – det er etos, patos og logos i fellesskap. Du kan lese mer om appellformene her, og om hvordan du får gjennomslag for sakene dine i oversikten over demokrati og medvirkning.
Er du stemmeberettiget og lurer på det praktiske, har vi egne guider om hvordan du stemmer og forhåndsstemming.
Oppdaterte regler: hvor sjekker du?
Valgloven kan endres, og botidskravene kan bli gjenstand for politisk behandling. Nåværende valglov er fra 2023, og du finner ordlyden på Lovdata. Valgdirektoratet har løpende oppdatert informasjon om manntall og valg på valg.no. Der bør du sjekke om noe i denne teksten er blitt endret.
Spørsmål og svar
Kan man stemme ved stortingsvalg hvis man bor i utlandet?
Ja, hvis du er norsk statsborger og har vært folkeregistrert som bosatt i Norge tidligere. Kravet er ikke at du er bosatt her på valgdagen.
Hva skjer hvis jeg flytter rett før valget?
Bostedsadressen din registreres 30. juni i valgåret og legges til grunn for manntallet. Flytter du senere, stemmer du i kommunen du bodde i på denne datoen.
Trenger nordiske statsborgere tre års botid for å stemme ved kommunevalg?
Nei. Nordiske statsborgere trenger bare å være folkeregistrert som bosatt i Norge senest 30. juni i valgåret. Treårsregelen gjelder øvrige utenlandske statsborgere.
Ble stemmerett fra 16 år innført etter forsøkene i 2011?
Nei. Forsøkene med 16-årsgrense i enkelte kommuner i 2011 førte ikke til varig endring, og et grunnlovforslag om 16-årsgrense ble avvist på Stortinget i 2010. Grensen er fortsatt 18 år.
Hvorfor var stemmerettsalderen 25 år i 1814?
Grunnloven fulgte datidens syn på myndighet, der menn regnet som fullt myndige først ved 25 år. Alderen ble senket gradvis, til 23 år i 1920, 21 år i 1946, 20 år i 1967 og 18 år i 1978.
- Valgloven § 2-1 og § 2-2 (Lovdata)
- Stortinget.no – Lovvedtak 96 (2022–2023)
- Store norske leksikon – Stemmerettens historie i Norge
- SSB – Utvikling over tid: hvor stor andel kan stemme
- Valgdirektoratet – Stortingsvalg
- Norges institusjon for menneskerettigheter – A stemme er en menneskerettighet
Sist faglig gjennomgått 3. oktober 2026. Ser du en feil? Meld feil i denne guiden · Rettelser