Kan læreren pålegge eleven lekser?

Ja, opplæringsloven § 10-6 åpner for at elever kan pålegges lekser, men loven krever samtidig hensyn til retten til hvile og fritid. Det er skolen og lærerne som avgjør om det skal gis lekser.

Hva er det sterkeste argumentet mot lekser?

Forskningsstatus er det mest brukte belegget: 161 studier som Hattie viser til, konkluderer med liten eller ingen læringseffekt, og Utdanningsdirektoratet fant i 2021 ingen sterk dokumentert sammenheng mellom lekser og læring.

Hva viste forsøkene med leksefri skole i Trondheim og Moss?

Begge forsøkene viste roligere familiehverdag med mindre krangling og stress. Men Trondheimsforsøket manglet effektmål på læring, og i Moss mente under halvparten av lærerne at elevene lærer nok på skolen.

Hvordan bygger jeg et holdbart argument i leksedebatten?

Start med én tydelig påstand, støtt den med to–tre belegg fra forskning eller lovverk, og imøtegå det sterkeste motargumentet. Unngå anekdoter og appell til tradisjon som eneste belegg.

Lekser i skolen: argumenter for og mot

Status per 3. oktober 2026Lekser er ikke lovpålagt i Norge: Opplæringsloven § 10-6 tillater lekser, men skoleeier, skolen og lærerne avgjør selv, og kommunen skal tilby leksehjelp minst åtte timer i uken; i 2019 var 8 % av skolene leksefrie på minst ett trinn og 2 % helt leksefrie, og Moss fjernet alle lekser fra august 2022. Kilde: Stortinget.no – Innstilling 391 S (2022–2023)

Hva handler leksedebatten om?

Lekser har vært en fast del av norsk skole i generasjoner, men de siste årene har flere skoler og kommuner valgt å droppe dem helt. Debatten handler i prinsippet om tre ting: hva elevene lærer av lekser, hva lekser gjør med familiehverdagen, og om lekser skaper forskjeller mellom elever med ulike hjemforhold.

Nesten 80 prosent av foreldrene og 90 prosent av lærerne i Trondheimsforsøket mente at det først og fremst er tradisjon i norsk skole som tilsier at elever bør få lekser. Selve spørsmålet er altså ikke avgjort på forhånd – det er en reell drøftingssak, og dermed et godt tema for debattinnlegg og klassedebatt.

Hva sier regelverket i Norge?

Et vanlig misgrep i debatten er å tro at lekser er lovpålagt. Det er de ikke. Opplæringsloven § 10-6 slår fast at elever kan pålegges lekser, men samtidig at det må tas hensyn til retten til hvile og fritid:

Sitat

«Elevane kan bli pålagde å gjere oppgåver utanom skoletida (lekser). Det må takast omsyn til at elevar har rett til kvile og fritid.»

Loven åpner altså for lekser, men pålegger dem ikke. Det er skoleeier, skolen og lærerne som avgjør om elevene skal ha hjemmelekser, ifølge Stortingets egen innstilling i saken. Staten har ikke bestemt at alle skoler skal ha lekser.

I tillegg skal kommunen tilby leksehjelp på minst åtte timer hver uke, fordelt fritt på alle trinn i grunnskolen, etter Opplæringsforskriften. Du kan sjekke gjeldende ordlyd på Lovdata, siden forskriftstekster kan endres.

Leksefri skole i Norge: Trondheim og Moss

Trondheim gjennomførte i skoleåret 2019/2020 et forsøk med leksefri skole på åtte skoler på 5.–7. trinn. To skoler sløyfet hjemmelekser og fikk to ekstra skoletimer i uka, to skoler sløyfet hjemmelekser uten endring i timeplanen, og fire kontrollskoler fortsatte med tradisjonelle lekser.

Resultatene var blandede. 90 prosent av barna på skolene uten hjemmelekser svarte at de fikk mer tid til samvær med familie og venner, og at konfliktnivået i familien ble lavere. Samtidig svarte 83,8 prosent av elevene at de blir lei av skolen på grunn av lekser. Men forskerne bak forsøket hadde ingen effektmål som kunne vise om leksefriordningen hadde betydning for elevenes læring. Deres konklusjon var tørr:

Sitat

«Svarene spriker i alle retninger, og vår konklusjon på spørsmålet om lekser fremmer læring og motivasjon er at det kommer an på hvem du spør.»

Moss var første kommune i landet som fjernet alle lekser i grunnskolen, fra skolestart i august 2022. Høgskolen i Østfold forsker på ordningen over tre år. Foreløpige funn viser bedre familiehverdag med mindre krangling og stress, men også at under halvparten av lærerne mener elevene lærer nok på skolen.

Hvor utbredt er leksefri skole? I Spørsmål til Skole-Norge våren 2019 oppga 8 prosent av skolene å være leksefrie på minst ett trinn, og 2 prosent å være helt leksefrie. De fleste norske skoler har altså fortsatt lekser.

Hva sier forskningen om lekser og læring?

Forskningsgrunnlaget er tynt på begge sider av debatten. John Hattie viser til 161 studier som konkluderer med at lekser har liten eller ingen effekt på læring, og aller minst i barneskolen. Utdanningsdirektoratets litteraturgjennomgang fra 2021 viser ingen dokumentert sterk sammenheng mellom lekser og elevers læring, og for Norges del er det ikke tydelig sammenheng mellom tid brukt på lekser og PISA-resultater i matematikk.

En stor studie med 21 deltakende land viser dessuten at når foreldre hjelper med leselekser, kan hjelpen ha en negativ virkning på leseferdighetene. Foreldrehjelp er altså ikke automatisk en gevinst.

Merk at «ingen dokumentert effekt» ikke er det samme som «bevist ingen effekt». Forskningen mangler gode effektmålinger – det er en åpning som begge sider i debatten bør være ærlige om.

Argumenter for og mot lekser

For lekser

Trening gir mestring. Ferdigheter som lesing og regning krever repetisjon. Lekser gir eleven øving utover skoletiden.
Selvstendighet og arbeidsvaner. Lekser kan lære eleven å planlegge og jobbe alene – ferdigheter som videregående skole, studier og arbeidsliv krever.
Bindeledd mellom hjem og skole. Lekser gir foreldre innsikt i hva barna lærer, og kan styrke samarbeidet med skolen.
Frihet til å tilpasse. Loven gir skolene rom til å bruke lekser der de virker – å fjerne dem helt for alle, kan være mindre fleksibelt.

Mot lekser

Svak dokumentert læringseffekt. De 161 studiene Hattie viser til, konkluderer med liten eller ingen effekt, særlig i barneskolen. Utdanningsdirektoratet finner ingen sterk sammenheng.
Elevenes rett til hvile og fritid. Opplæringsloven § 10-6 krever hensyn til nettopp dette. En lang skoledag pluss lekser spiser av fritiden.
Belastet familiehverdag. Forsøkene i Trondheim og Moss viser mindre krangling og stress når lekser forsvinner.
Ulik hjelp hjemmefra. Elever med ressurssterke foreldre får mer hjelp enn andre. Foreldrehjelp kan til og med virke negativt, ifølge den internasjonale studien.

Typiske tankefeil i leksedebatten

Begge sider av debatten har argumenter som ikke holder mål. Kjenner du dem igjen, blir du en skarpere debattant – og du unngår å bruke dem selv.

Svake punkter hos lekseforkjemperne

«Lekser har alltid vært en del av skolen, derfor bør de beholdes.» Dette er en argumentasjonsfeil – en appell til tradisjon. At noe er gammelt, er ikke et belegg for at det virker.
«Min datter lærte å lese takket være leksene, derfor virker lekser for alle.» (tenkt eksempel) Én historie beviser ingenting om helheten – det er en forhastet generalisering.

Svake punkter hos motstanderne

«Leksefri skole betyr at elevene lærer mindre.» Det finnes ikke norske effektmålinger som underbygger påstanden. Å framstille det som et faktum er cherry picking av det man ønsker skal stemme.
«Hvis vi fjerner lekser nå, forsvinner all hjemmetrening og elevene klarer seg dårlig på videregående.» Slike kjedeargumenter uten belegg er et glidebaneargument.
Å framstille saken som «enten lekser eller fritid» overser at skoler kan velge mange mellomløsninger – et falsk dilemma.

Slik skriver du et debattinnlegg om lekser

Et debattinnlegg lever av én klar påstand og to–tre gode belegg. Følg oppskriften i guiden om debattinnlegg, og se hvordan grepene brukes i et kommentert eksempel.

Velg én påstand. Ikke «lekser er et interessant tema», men «Norske skoler bør droppe daglige hjemmelekser i barneskolen».
Finn belegg med hjemmel. Bruk fakta fra denne siden – for eksempel Hattie-studiene eller Trondheimsforsøket. Toulmins modell med påstand, belegg og hjemmel hjelper deg med å bygge argumentet.
Imøtegå motparten. Et godt innlegg tar de sterkeste innvendingene på forhånd. Se slik skriver du motargumenter.
Balanser appellen. Patos virker i familiehverdagsfortellingen, logos i forskningstallene. Les om etos, patos og logos og kombiner bevisst.
Hold deg til saken. Unngå ad hominem – angrip argumentene, ikke personene som mener noe annet.

Skal du heller holde en klassedebatt, finner du forberedelse og teknikk i guiden om å debattere, og praktisk ordstyreroppskrift i guiden om møteledelse. Lekser egner seg godt som debattema fordi begge sider har reelle belegg å vise til.

Diskusjonsspørsmål til klassen

Bør det være skolen eller staten som bestemmer om elevene skal ha lekser? Begrunn svaret.
Trondheimsforsøket manglet effektmål på læring. Hva betyr det for hvor mye vekt vi bør legge på funnene om familiehverdagen?
Hvordan veier du elevenes rett til hvile og fritid opp mot mulige læringsgevinster?
Er det rettferdig at elever med ulik hjelp hjemmefra får ulikt utbytte av lekser? Hvordan kan skolen kompensere?
Kan en skole ha «halv-lekser» – for eksempel bare leselekser? Hva ville du valgt, og hvorfor?
Hvilket av argumentene i for/mot-oversikten over er svakest? Identifiser eventuelle tankefeil.