Lootbokser: bør de regnes som pengespill?

Lootbokser er en av de mest omdiskuterte mekanismene i moderne dataspill. Noen mener de er pengespill i forkledning og bør forbys. Andre mener de er en vanlig og ufarlig kjøpsmodell. Har du et debattinnlegg eller en klassedebatt på gang, får du her de viktigste fakta, de sterkeste argumentene på begge sider, og de vanligste tankefeilene du bør unngå.

Hva er lootbokser?

En lootboks er en digital «forundringsboks» i et videospill med tilfeldig innhold som er ukjent for spilleren til den åpnes. Den kan ofte kjøpes for ekte penger, men mange lootbokser kan også opptjenes gjennom vanlig spill. Innholdet er typisk kostymer, våpen, spillere eller annet innhold som gir status eller fordeler i spillet.

Mekanismen minner om et skrapelodd: du betaler, du vet ikke hva du får, og du kan bli fristet til å kjøpe én til. Selve likheten med pengespill er ikke tilfeldig – ifølge Forbrukerrådet er mange av bransjens grep bevisst designet for å få spilleren til å bruke mer penger.

Mekanismen kan gjøre det vanskelig å stoppe kjøpene, og er du usikker på om spillingen har tatt overhånd, finnes det en oversikt over tegn på problematisk spilleatferd.

Hva er den juridiske situasjonen i Norge?

Etter pengespilloven § 2 gjelder loven «pengespill der deltakere mot en innsats kan vinne en premie av økonomisk verdi, og resultatet er helt eller delvis tilfeldig». Pengespill skal ha 18-årsgrense, det er forbudt å tilby pengespill på kreditt, og uten tillatelse er det forbudt å tilby pengespill rettet mot det norske markedet.

Spørsmålet er om lootbokser oppfyller alle tre vilkårene: innsats, tilfeldig resultat og premie av økonomisk verdi. I forarbeidene til loven (Prop. 220 L 2020–2021) la departementet til grunn at lovens omfang bør begrenses til tilfeller der premien i et dataspill kan veksles inn i eller omsettes til vanlige penger eller annet med økonomisk verdi utenfor spillverdenen. Siden innholdet i de fleste lootbokser ikke kan omsettes til reell verdi, regnes de normalt ikke som pengespill i Norge.

Hva sier Forbrukerrådet?

Forbrukerrådet ga ut rapporten «Insert coin» om lootbokser, der de mener mange av bransjens triks utgjør urimelige og rovdyrkende praksiser – særlig bekymringsfullt fordi mange spill retter seg mot barn og unge. Blant anbefalingene er at spill barn sannsynligvis har tilgang til, ikke bør tilby lootbokser for ekte penger, at kjøp bør prissettes i reell valuta, og som siste utvei et forbud mot betalte lootbokser.

Også Forbrukertilsynet er bekymret for at grensene mellom dataspill og pengespill viskes ut, og nevner lootbokser og skinbetting som eksempler. I en rapport om gråsonespill fra Forum for spilltrender (2018) ble det pekt på at det er vanskelig å se gode argumenter for at lootbokser som oppfyller alle lotterivilkårene, ikke skal regnes som lotterier.

Argumenter for at lootbokser bør regnes som pengespill

• Mekanismen er den samme. Psykologiforskere har uttalt at lootbokser oppfyller pengespillkriteriene: innsats, tilfeldig trekning og premie med verdi. At premien er digital, endrer ikke opplevelsen av å «spille for å vinne».
• Barn og unge er utsatt. Over 85 % av barn og unge mellom 9 og 19 år spiller videospill. Dataspill med lootbokser krever ingen aldersgrense, og de fleste spill gir ingen statistikk over sannsynligheten for å vinne innhold av tilsvarende eller høyere verdi enn kjøpesummen.
• Formålet bak pengespillovgivningen taler for regulering. Loven skal bl.a. forebygge spilleproblemer og skjerme barn og unge fra spillavhengighet. Hvis lootbokser virker som en «opplæring» i pengespill, strider det mot formålet – uansett hvordan den juridiske avgrensningen er i dag.
• Verdi er ikke bare penger. Innholdet i en lootboks har reell verdi for spilleren, og i spill der innholdet kan omsettes videre, er grensen mot «økonomisk verdi» i prinsippet allerede overskredet.

Argumenter mot at lootbokser er pengespill

• Du taper aldri alt. Et sentralt motargument er at en lootboks aldri er tom – spilleren får alltid noe – mens man i tradisjonelt pengespill kan tape innsatsen helt. Dette var utslagsgivende for at amerikanske ESRB ikke anså lootbokser som pengespill.
• Verdien kan ikke veksles inn. I de fleste spill kan innholdet ikke omsettes til penger utenfor spillverdenen. Uten reell gevinst mangler premievilkåret i pengespilloven.
• Frivillighet og oversikt. Mange lootbokser kan opptjenes gratis gjennom vanlig spill, og ingen er tvunget til å kjøpe. Kjøpet skjer i en butikk med synlig pris, ikke på et spillbord.
• Regulering kan skade gratis spill. Lootbokser finansierer mange spill som er gratis å laste ned og spille. Et forbud kan føre til at spill blir dyrere eller forsvinner fra markedet – et argument bransjen ofte framsetter.

Svake punkter og tankefeil på begge sider

Vanlige feil hos de som vil regulere

• Forhastet generalisering: Å vise til én sak der noen brukte enorme summer, og konkludere med at alle lootbokser fører til pengespillproblemer, er en forhastet generalisering.
• Glidebaneargument: «Først lootbokser, så er hele spillbransjen et kasino» – glidebaneargumenter underbygger sjelden noe uten dokumentasjon på hvert ledd.
• Korrelasjon og kausalitet: At lootbokskjøp og spilleproblemer opptre sammen, beviser ikke at det ene forårsaker det andre. Les mer om korrelasjon og kausalitet.

Vanlige feil hos de som vil beholde status quo

• Stråmann: Å beskrive motstanderen som om de vil «forby alle dataspill», når forslaget ofte gjelder betalte lootbokser, er en stråmann.
• Cherry picking: Å kun vise til spill der lootbokser er rene kosmetiske valg, og se bort fra spill der innholdet gir konkurransefortrinn, er cherry picking.
• Eufemisme: Å kalle lootbokser «overraskelsesmekanikker» eller «innsamlingsfunksjoner» kan være en eufemisme som pynter på det faktiske produktet.

Slik skriver du debattinnlegget eller holder debatten

Et godt debattinnlegg bygger på en tydelig tese, tre holdbare argumenter og en imøtegåelse av det sterkeste motargumentet. Slik bygger du teksten:

1. Velg tese. Bestem deg: Lootbokser bør regnes som pengespill – eller ikke. En drøfting uten standpunkt blir fort en oppramsing. Se slik skriver du en drøftende tekst.
2. Bygg argumentene. Bruk påstand, belegg og hjemmel: «Lootbokser bør forbys (påstand), fordi de mangler aldersgrense og åpenhet om sjanser (belegg), og pengespillovens formål er å skjerme barn og unge (hjemmel).» Se Toulmins argumentmodell.
3. Imøtegå motparten. Ta det beste motargumentet – som at lootboksen aldri er tom – og vis hvorfor det ikke svekker tesen din. Les om motargumenter.
4. Bruk appellformene bevisst. Fakta fra Forbrukerrådet gir logos, en elevhistorie gir patos, og saklig tone gir etos. Se appellformer forklart.
5. Sjekk kildene. Bruk primærkilder som Lovdata, Forbrukerrådet og offentlige etater – ikke spillfora og nyhetssaker uten kilde. Se kildekritiske spørsmål.

Skal du holde en klassedebatt, finner du forberedelse og teknikk i hvordan debattere, og en full oppskrift i slik skriver du et debattinnlegg. Trenger du et eksempel å sammenlikne med, finner du det i debattinnlegg med kommentarer.

Eksempel på åpning av et debattinnlegg

Diskusjonsspørsmål til klassen

1. Har innholdet i en lootboks «økonomisk verdi» selv om det ikke kan veksles inn i penger? Begrunn svaret.
2. Er forskjellen mellom å tape alt og å alltid få noe reell nok til å skille lootbokser fra pengespill?
3. Bør aldersgrense og åpenhet om vinnersjanser være tilstrekkelig regulering, eller trengs et forbud?
4. Hvem har ansvaret for at barn ikke bruker penger på lootbokser: foreldre, spillutvikleren eller lovgiveren?
5. Hvordan påvirker gratis spill finansiert av lootbokser argumentet om regulering?
6. Hvilke interesser har spillbransjen i at lootbokser ikke regnes som pengespill, og hvordan bør det farge kildene du velger?