Sidemål: argumenter for og mot karakter i sidemål

Debatten om sidemål blusser opp med jevne mellomrom – i leserinnleggene, i elevrådene og på Stortinget. Skal elevene fortsatt ha karakter i begge målformer, eller skal sidemålet bli valgfritt? Denne siden samler de verifiserte reglene, de sterkeste argumentene på hver side og de vanligste tankefeilene, slik at du kan skrive et holdbart debattinnlegg eller gjennomføre en klassedebatt på et faktisk grunnlag.

Hva er sidemål?

«Sidemål er den målforma ein elev i norsk skule ikkje har som hovudmål», slik definerer Store norske leksikon begrepet. Har eleven nynorsk som hovedmål, er bokmål sidemålet – og omvendt. Sidemål er altså ikke det samme som nynorsk; det avhenger av hvilken målform skolen eller eleven har valgt.

Ordningen har lange røtter. Stortinget sidestilte nynorsk med dansk som skriftspråk i 1885, og i 1892 vedtok Stortinget at elevene skulle lære å lese begge mål. Noregs Mållag mener sidemålsordningen har vært ryggraden i norsk språkpolitikk siden Stortingets vedtak i 1907, og at obligatorisk sidemålsopplæring er en forutsetning for reell likestilling mellom målformene.

Hva sier dagens regler?

Kommunen eller fylkeskommunen fastsetter ved forskrift om den enkelte skole skal ha bokmål eller nynorsk som hovedmål, jf. opplæringsloven § 15-2. Elevene følger skolens vedtatte hovedmål på 1.–7. trinn, mens elever på 8.–10. trinn selv velger hovedmål og målform i læremidler, jf. opplæringsloven § 3-1. Et mindretall kan få et annet hovedmål enn skolens hvis minst ti elever på samme trinn i kommunen ønsker det (opplæringsloven § 3-3 tredje ledd).

Opplæringen i hovedmål starter på 1. trinn, og elevene får gradvis opplæring i sidemål fra 4. trinn. Norskeksamen avlegges i både hovedmål og sidemål. Kravet om opplæring i skriftlig sidemål gjelder ikke elever som har opplæring i samisk, kvensk/finsk som andrespråk, norsk tegnspråk eller særskilt språkopplæring, jf. opplæringsforskriften § 1-11 og § 5-9. Utdanningsdirektoratet har en oppdatert oversikt over reglene – sjekk den hvis du er usikker på hva som gjelder nå.

Språkloven og Stortingets avvisning i 2024–2025

Språkloven skal sikre reell likestilling mellom bokmål og nynorsk. Da Stortinget i 2024–2025 behandlet et representantforslag om valgfritt sidemål som nasjonal regel og om lokale prøveordninger, ble det avvist med henvisning til nettopp språkloven. Utdanningskomiteens innstilling slo fast at endringer i opplæringsloven ikke må redusere nynorsks posisjon som skriftspråk eller mindretallsrettigheter. To fylkeskommuner fikk i samme periode avslag på søknader om forsøk med valgfritt sidemål i videregående opplæring.

Dette betyr i praksis at verken kommuner eller fylker kan innføre valgfritt sidemål på egen hånd. Forsøk krever særskilt hjemmel og søknad, og prøveordninger har blitt avvist både nasjonalt og regionalt. Samtidig har enkelte skoler, blant annet ungdomsskoler i Kristiansand, vært aktuelle for å prøve en hverdag uten standpunktkarakter i sidemål – men det endelige utfallet av den saken er ikke bekreftet i primærkildene.

Sterkeste argumenter for å beholde karakter i sidemål

Reell likestilling mellom målformene. Nynorsk er et mindretalsmål. Hvis sidemålet blir valgfritt, vil bokmålselever i praksis droppe nynorsken, mens nynorskelever fortsatt må lære bokmål fordi det dominerer samfunnet. Da blir likestillingen bare formell, ikke reell. Dette er kjernen i språklovens logikk og hovedbegrunnelsen i innstillingen fra Utdanningskomiteen.

Demokratisk funksjon. For å lese aviser, dikt, lover og offentlige tekster fra hele landet – og for å forstå hele den norske kulturarven, fra Vinjes tekster til nynorskdiktinga – trenger du passiv beherskelse av begge målformer. Skolen er den eneste institusjonen som kan garantere at alle får denne kompetansen.

Karakteren gir sidemålet status. Uten karakter risikerer sidemålet å bli et «lavstatusfag» som elever og skoler prioriterer bort. NIFU STEP-evalueringen av Oslo-forsøket viser i det minste at fravær av opplæring og vurdering i sidemål får konsekvenser for elevenes prestasjoner – karakteren er med på å holde faget på agendaen.

Sterkeste argumenter mot karakter i sidemål

Oslo-forsøket. Ni videregående skoler i Oslo deltok i et forsøk med valgfritt sidemål, evaluert av NIFU STEP. Konklusjonen var tydelig: «Selv om vi må ta forbehold for at virkemidlene i forsøket og en del andre forhold kan virke inn, kan vi fastslå at det har en positiv effekt på eksamenskarakteren i norsk skriftlig hovedmål at elevene ikke har opplæring og vurdering i skriftlig sidemål.» Effekten var sterkest for svake elever og midtsjiktet, uten effekt for de best presterende. Hvis målet er at flest mulig skal mestre hovedmålet godt, taler dette for å droppe sidemålet.

Ujevn karakterpraksis. Utdanningsdirektoratets kartlegging av sidemålsundervisningen på 10. trinn og vg1 viser at bokmålselever oftere får dårligere karakter i sidemål enn i hovedmål, mens nynorskelever oftere får like god eller bedre karakter i sidemål. Kritikere mener dette skaper urettferdig forskjell i karaktergrunnlaget mellom elevgrupper.

Motivasjon og tid. Sidemålsundervisningen tar tid som kunne gått til lesing, skriving eller muntlighet i hovedmålet. For elever som opplever sidemålet som meningsløst, kan karakteren undergrave motivasjonen for hele faget norsk.

Svake punkter og typiske tankefeil på hver side

Begge sider i debatten bruker argumenter som ikke holder mål. Her er de vanligste tankefeilene, med lenker til grundigere forklaringer.

Tankefeil hos sidemålskritikerne

Stråmann. «Sidemål er bare noe gamle lærere bryr seg om» angriper en karikatur av ordningen, ikke ordningen selv. Slik stråmannsargumentasjon er lett å avsløre: spør hva motparten faktisk hevder, og imøtegå det.

Forhastet generalisering. «Jeg hater nynorsk, så sidemålet er ubrukelig» – et eget tilhør er ikke et representativt utvalg. Se forhastet generalisering for flere eksempler.

Falsk dilemma. «Enten fjerner vi sidemålet, eller så får vi dårligere skole» overser mellomalternativer, som å beholde opplæringen men endre vurderingsformen. Les mer om falsk dilemma.

Tankefeil hos sidemålstilhengerne

Autoritetsargument i stedet for forskningsfunn. «Ordningen har eksistert siden 1907, altså virker den» er et autoritetsargument som ikke imøtegår NIFU STEP-funnet om hovedmålskarakterer. Alder er ikke et belegg for effekt.

Glidebane. «Fjerner vi karakteren nå, forsvinner nynorsken fra skolen innen ti år» er et glidebaneargument uten dokumentert ledd i kjeden.

Cherry picking. Å sitere bare de delene av Oslo-forsøket som passer, eller bare de delene av kartleggingen som støtter ens syn, er cherry picking (plukking av fakta). En troverdig debattant tar hele forskningsgrunnlaget med i vurderingen.

Slik skriver du et debattinnlegg om sidemål

Et debattinnlegg om sidemål bygger på samme oppskrift som alle andre meningsinnlegg: én klar påstand, to til tre belegg, og en hjemmel som knytter dem sammen. Se grundigere gjennomgang i guiden om hvordan du skriver et debattinnlegg og modellen med påstand, belegg og hjemmel.

1. Velg én påstand. Ikke «sidemål er dumt», men «standpunktkarakteren i sidemål bør fjernes fordi den skaper urettferdig forskjell mellom elevgrupper».
2. Finn beleggene. Bruk verifiserte kilder: udir.no for regler og kartlegging, Stortingets dokumenter for behandlingen i 2024–2025, NIFU STEP-evalueringen for Oslo-forsøket.
3. Imøtegå det sterkeste motargumentet. Skriver du for valgfritt sidemål, må du forholde deg til språkloven – ikke hoppe over den. Se slik imøtegår du motparten.
4. Velg appellform med hensikt. Etos for troverdighet, patos for engasjement, logos for fakta – les om appellformene før du velger.
5. Hold lengden. De fleste aviser har en tegngrense – sjekk avisens regler før du skriver. Kutt alt som ikke tjener påstanden.

Merk hvordan eksemplet bruker et faktisk funn som belegg, imøtegår motargumentet (språkloven) og avslutter med en konkret oppfordring. Vil du se flere grep, finner du et fullstendig debattinnlegg-eksempel med kommentarer.

Slik gjennomfører du debatten i klassen

Sidemål egner seg godt til klassedebatt fordi alle elevene har et forhold til saken. Fordel rollene, slik at ikke alle som vil fjerne sidemålet, havner på samme side: elev med bokmål som hovedmål, elev med nynorsk som hovedmål, lærer, forelder og språkforsker. Hver rolle har egne interesser og egne kilder.

Før debatten: la elevene skrive ned én påstand med belegg og hjemmel, pluss det sterkeste motargumentet de må forholde seg til. Under debatten: følg vanlig debattorden med taleliste og replikkrunde – se guiden om hvordan du debatterer og møteledelse. Etterpå: la klassen identifisere hvilke argumentasjonsfeil som dukket opp, og drøft om noen endret standpunkt. Flere temaer finner du i oversikten over debattemaer for skoledebatt.

Diskusjonsspørsmål

1. Er det forskjell på å kreve opplæring i sidemål og å kreve karakter i sidemål? Kan man forsvare det første uten det siste?
2. NIFU STEP-evalueringen viste bedre hovedmålskarakterer uten sidemål. Hvor mye skal et slikt funn veie opp mot språkpolitiske hensyn?
3. Kartleggingen viser at bokmålselever oftere får dårligere karakter i sidemål enn nynorskelever. Er det et argument for å endre ordningen – eller for å endre undervisningen?
4. Bør mindretallsspråk som nynorsk vernes gjennom obligatorisk opplæring, eller er vern gjennom bruk og kultur bedre enn vern gjennom karakter?
5. Hvem bør egentlig bestemme målformpolitikken: Stortinget, fylkene, kommunene eller elevene selv?
6. Hvilke av argumentene i denne saken er basert på fakta, og hvilke er basert på verdier? Kan en verdibasert påstand likevel være holdbar?