Kommunikasjonsmodellen (prosessmodellen) beskriver kommunikasjon som en overføring fra avsender til mottaker: avsenderen koder et budskap, sender det gjennom en kanal, og mottakeren avkoder det – ofte med støy i veien. Modellen stammer fra Shannon og Weavers matematiske kommunikasjonsteori fra 1948 og er i dag et standardverktøy for å analysere hvorfor kommunikasjon lykkes eller mislykkes.
På nynorsk: mottaker = mottakar; budskap = bodskap
Har du noen gang sendt en melding som ble lest helt annerledes enn du mente? Da har du opplevd kjernen i kommunikasjonsmodellen: budskapet som forlater avsenderen, er ikke alltid det som ankommer mottakeren. Her er modellen forklart, fra opphav til analysebruk.
Hva er kommunikasjonsmodellen?
Kommunikasjonsmodellen, ofte kalt prosessmodellen, ser på kommunikasjon som en prosess der en avsender overfører et budskap til en mottaker gjennom en kanal. Sentrale ledd er:
- Avsender: den som har noe å formidle, og som koder budskapet i ord, bilder eller lyd.
- Budskap: innholdet som overføres.
- Kanal: mediet eller personen informasjonen kommer gjennom – ansikt til ansikt via stemmen, skriftlig i en melding, via bilder, lyd eller håndbevegelser.
- Mottaker: den som avkoder budskapet, altså tolker meningen ut fra egne erfaringer og kunnskaper.
- Støy: alt som står i veien for at meldingen når fram slik den er ment.
Koding og avkoding er to sider av samme sak. Koding handler om hvordan avsenderen velger å formidle meningen – alle medieuttrykk er kodet gjennom sjangertrekk, fortelleteknikker og virkemidler. Avkoding handler om hvordan mottakeren forstår meningen. Og her er poenget: Den tiltenkte meningen avsenderen kodet, er ikke alltid det samme som den mottatte meningen. Konteksten avgjør ofte hvordan mottakeren tolker budskapet.
En lærer forklarer et nytt begrep foran klassen. Elevene har ulik forkunnskap, og avkoder derfor budskapet ulikt – selv om alle hørte nøyaktig de samme ordene.
Shannon og Weaver: en teknisk teori som ble skolestoff
Mange tror kommunikasjonsmodellen opprinnelig handlet om samtaler mellom mennesker. Det gjorde den ikke. Prosessmodellen ble utviklet av forskerne Claude Shannon og Warren Weaver og ble først kjent i 1948 som en matematisk kommunikasjonsteori, opprinnelig laget for å beskrive teknisk overføring av meldinger – for eksempel signaler gjennom telekabler. Støy var i utgangspunktet et teknisk begrep: forstyrrelser som ødela signalet underveis.
Etter hvert tok samfunnsvitenskapen og skolesystemet modellen til seg. «Kontekst» og «tilbakemelding» er senere utvidelser som skoleversjonen har lagt til – de står ikke i den opprinnelige matematiske teorien. Utvidelsene gjør modellen mer nyttig for å forstå menneskelig kommunikasjon, men det er greit å vite hvor grensa går.
Lasswells modell: hvem sier hva til hvem?
En beslektet modell ble formulert av kommunikasjonsforskeren Harold Lasswell, som beskrev hele kommunikasjonsprosessen i én setning: «Hvem sier hva til hvem gjennom hvilken kanal med hvilken virkning?» Spørsmålene svarer til leddene i prosessmodellen – avsender, budskap, mottaker, kanal og virkning – og fungerer utmerket som en huskeregel når du skal analysere en tekst eller et utsagn.
Hva er støy – og hvilke typer finnes?
Støy er ikke bare lyd. I kommunikasjonsteori betyr støy alle forstyrrende elementer, og det er en vanlig misforståelse. Støy kan være:
- Teknisk støy: dårlig nettverk som gjør at videosamtalen «lagger», bakgrunnsmusikk i en telefonsamtale.
- Språklig støy: vanskelig dialekt, fagspråk mottakeren ikke behersker, uklare formuleringer.
- Mental støy: at mottakeren blir distrahert av noe i omgivelsene, eller at forutinntatte holdninger farger tolkningen.
Kanalvalget kan i seg selv skape støy. En SMS med ironi blir lett misforstått, fordi tekstkanalen ikke formidler tonefall og mimikk. Da er det ikke mottakeren som «misforstår» – det er kanalen som bærer budskapet dårlig. I en samtale ansikt til ansikt bytter partene dessuten hele tiden på å være avsender og mottaker, og tilbakemeldingene gjør prosessen dynamisk. En envegsmodell er derfor en forenkling, ikke en fullstendig beskrivelse.
Prosessmodell eller interaksjonsmodell?
Medieforskningen skiller mellom to hovedretninger for å beskrive kommunikasjon. Den ene ser på kommunikasjon som informasjonsoverføring – det er prosessmodellen. Den andre ser på kommunikasjon som samhandling. I interaksjonsmodeller er avsender og mottaker aktive deltakere, og kommunikasjon ses på som en dynamisk prosess der samspillet mellom budskap, avsender, mottaker og kulturen rundt dem står i sentrum.
Ingen av dem er «riktig» – de svarer på ulike spørsmål. Prosessmodellen egner seg godt til å forstå når og hvorfor kommunikasjon kan gå galt, fordi den deler prosessen opp i ledd du kan undersøke ett for ett. Interaksjonsmodellen egner seg bedre når du skal forstå hvordan mening skapes i møtet mellom mennesker, for eksempel i gruppechat der én melding tolkes som sarkasme av én mottaker og som seriøs av en annen.
Slik bruker du modellen i retorisk analyse
Retorisk analyse handler om å undersøke samspillet mellom kommunikasjon, kontekst og rollene som avsender og mottaker – og hvilke strategier avsenderen bruker for å nå fram. Kommunikasjonsmodellen gir deg rammene; retorikken gir deg verktøyene. Slik kan du koble dem sammen:
- Identifiser leddene. Finn avsender, budskap, kanal og mottaker. Bruk gjerne Lasswells spørsmål som sjekkliste.
- Undersøk kodingen. Hvilke appellformer bruker avsenderen – etos, patos eller logos? Hvilke virkemidler bærer budskapet?
- Vurder konteksten og kairos. Passer budskapet til situasjonen og tidspunktet? Les mer om kairos og aptum – tilpasningen til øyeblikket og situasjonen.
- Finn støyen. Hva kan hindre budskapet i å nå fram? Språk, kanalvalg, forutinntatte holdninger hos mottakeren?
- Vurder virkningen. Hvordan avkoder mottakeren trolig budskapet, og stemmer det med avsenderens intensjon?
Misforståelser du bør unngå
- «Støy betyr lyd». Nei – støy er alle forstyrrende elementer, inkludert vanskelig språk og mentale distraksjoner.
- «Mottakeren forstår alltid det avsenderen mente». Nei – avkodingen avhenger av mottakerens erfaringer, språk og situasjon.
- «Kommunikasjon er envegs». Nei – i en samtale bytter partene hele tiden roller, og tilbakemeldinger gjør prosessen dynamisk.
En fjerde misforståelse er å blande sammen verbalt og nonverbalt: Verbal kommunikasjon er ordene du sier, mens kroppsspråk, tonefall og mimikk er nonverbalt.
Kommunikasjonsmodellen er en forenkling, men en produktiv en. Ved å dele kommunikasjon opp i ledd får du grep å analysere etter – og et språk for å forklare hvorfor budskapet noen gang går tapt på veien. For en dypere innføring i strategiene bak gode budskap, start med retorikkens grunnbegreper.
Spørsmål og svar
Hvem laget kommunikasjonsmodellen?
Claude Shannon og Warren Weaver utviklet prosessmodellen som en matematisk kommunikasjonsteori, først kjent i 1948. Den var opprinnelig laget for å beskrive teknisk overføring av meldinger, ikke mellommenneskelig kommunikasjon.
Hva er forskjellen på koding og avkoding?
Koding er hvordan avsenderen velger å formidle budskapet, for eksempel gjennom virkemidler og sjangertrekk. Avkoding er hvordan mottakeren tolker meningen ut fra egne erfaringer, kunnskaper og situasjonen.
Hva er støy i kommunikasjonsmodellen?
Støy er alt som står i veien for at meldingen når fram slik den er ment. Det kan være teknisk støy (dårlig nettverk), språklig støy (fagspråk, uklare formuleringer) eller mental støy (distraksjoner og forutinntatte holdninger).
Hva er forskjellen på prosessmodellen og interaksjonsmodeller?
Prosessmodellen ser kommunikasjon som envegs informasjonsoverføring fra avsender til mottaker. Interaksjonsmodeller ser kommunikasjon som samhandling der avsender og mottaker er aktive deltakere i en dynamisk prosess.
Hvordan skiller Lasswells modell seg fra Shannon–Weaver?
Lasswell formulerte kommunikasjonsprosessen som spørsmålene «Hvem sier hva til hvem gjennom hvilken kanal med hvilken virkning?». Modellen bygger på samme ledd som prosessmodellen, men trekker virkningen eksplisitt inn som en del av analysen.
- NDLA – Kommunikasjonsmodeller (Kommunikasjon og kultur 1)
- NDLA – Kommunikasjonsprosessen (Kommunikasjon og kultur 1)
- NDLA – Lasswells kommunikasjonsmodell
- NDLA – Retorikk, en kommunikasjonsteori (Kommunikasjon og kultur 2)
- NDLA – Forstå kommunikasjon med mottakarar (Mediesamfunnet 3)
Sist faglig gjennomgått 3. oktober 2026. Ser du en feil? Meld feil i denne guiden · Rettelser