Besjeling og personifikasjon – forskjellen, med eksempler

Begrepene brukes ofte om hverandre, og det er ikke helt galt – men i norskfaget skilles de. Får du det riktig på prøven eller i analysen, må du vite skillet: besjeling handler om konkrete ting, personifikasjon om abstrakte. Her får du definisjonene, eksemplene og forklaringen på hvorfor kilder og oppslagsverk sier ulike ting om de to begrepene.

Hva er besjeling?

Besjeling er et språklig virkemiddel der noe konkret som ikke er menneskelig – en gjenstand, et dyr eller en plante – får menneskelige egenskaper og evner. NDLA formulerer det slik: «Besjeling er når noe konkret, som for eksempel en gjenstand eller et dyr, får menneskelige egenskaper – for eksempel at huset lo høyt da han gikk.»

Nøkkelordet er konkret: noe du i prinsippet kan ta på eller se. Sola, gravemaskinen, kaffetrakteren og gresset er alle konkrete ting som kan få menneskelige trekk i en tekst.

Hva er personifikasjon?

Personifikasjon er når noe abstrakt – noe du ikke kan ta på, som redsel, sorg, glede eller tid – får menneskelige egenskaper. NDLA gir dette eksemplet: «redselen lyste ut av øynene hennes». Redsel er en følelse, altså abstrakt, og dermed er det personifikasjon og ikke besjeling.

Forskjellen: konkret eller abstrakt?

Hele skillet ligger i hva som får de menneskelige egenskapene. Spørsmålet du bør stille deg i en analyse: Kan man ta på det som beskrives som et menneske?

Eksempler fra litteratur, eventyr og hverdagen

Besjeling er vanlig i eventyr og film: dyrene i reveenka, leketøyet i Toy Story og H.C. Andersens tinnsoldat oppfører seg som mennesker. I Rolf Jacobsens dikt «Landskap med gravemaskiner» får gravemaskinene menneskelige trekk – hoder, kjefter og løvetann i munnvikene – mens naturen er diktets jeg som kan snakke.

Besjeling finnes også i hverdagsspråket og i dikt der metaforer inngår, som Arnulf Øverlands «Gresset kysser hennes føtter» fra diktet «Min kjæreste». Personifikasjon er minst like vanlig i aviser og dagligtale: «Verden måper» er et typisk eksempel fra mediene.

Er besjeling en metafor?

Besjeling er et språklig bilde, og den bygges ofte opp med metaforer. Metaforen «Gresset kysser hennes føtter» er samtidig en besjeling. I norskfaget regnes sammenligning, metafor, personifikasjon og besjeling som de fire vanligste språklige bildene – de overlapper, men er ikke det samme. Du kan lese mer om metaforer og sammenligninger i egne artikler.

Hvorfor virker besjeling og personifikasjon?

Begge virkemidlene vekker følelser hos leseren og skaper tettere kontakt mellom tekst og leser. Når kaffetrakteren sukker eller sorgen setter seg på brystet, blir noe fjernt og abstrakt nærværende og kroppslig. Det er derfor virkemidlene også brukes i reklame: de får produktet til å framstå som levende og vennlig, og påvirker kjøpsbeslutninger.

I en retorisk analyse bør du derfor ikke bare peke på at det finnes en besjeling, men forklare effekten av den: Hva oppnår avsenderen ved å menneskeliggjøre akkurat denne tingen eller følelsen? Besjeling appellerer ofte til følelser – du kan lese mer om det i artikkelen om patos.

Hvorfor forvirrer kildene hverandre?

Internasjonalt brukes ofte «personification» (eller anthropomorphism) som fellesbetegnelse for begge fenomenene, uten skillet mellom konkret og abstrakt. Derfor vil du møte engelskspråklige kilder og noen oppslagsverk som kaller «sola smilte» for personifikasjon. SNL behandler personifikasjon som beslektet med besjeling, mens NDLA og norskfaget opererer med det todelte skillet.

Regelen du bør følge i skolesammenheng: konkret ting med menneskelige egenskaper er besjeling, abstrakt ting med menneskelige egenskaper er personifikasjon. Da unngår du den vanligste feilen elevene gjør. Se også oversikten over språklige og retoriske virkemidler for flere begreper.

Formuleringsbank: setninger du kan bruke

Bytt ut «…» med eksempler fra teksten du analyserer.

• I dette utraget tillegges det abstrakte begrepet kjærlighet menneskelige egenskaper, nemlig …
• Mens besjelingen gir menneskelige trekk til konkrete ting i naturen, gir personifikasjonen dem til …
• Virkemidlet skaper uhygge/nærhet/kritikk fordi leseren kan forestille seg det abstrakte som en skikkelse som …
• Personifikasjonen står i tekstens mest ladte øyeblikk, og derfor fungerer den som …
• Ved å la … «…», gjør forfatteren det abstrakte konkret og håndgripelig, slik at …
• En sammenlikning med en besjeling viser skillet: her er det et abstrakt begrep som menneskeliggjøres, ikke en konkret gjenstand.
• Forfatterens valg av personifikasjon kan tolkes som et forsøk på å vekke frykt/håp hos mottakeren, altså en patosappell.