Allegori: en fortelling med dobbel bunn

Noen fortellinger handler om akkurat det de forteller om. Andre handler om noe helt annet. En allegori er av den andre typen: en fortelling med dobbel bunn, der hvert ledd peker utover seg selv. Det gjør den til et av de kraftigste virkemidlene i både litteratur og retorikk.

Hva er en allegori?

Ordet kommer fra gresk allos («annen») og agoria («tale»), og betyr i prinsippet «å tale annerledes» – å tale i bilder. Det Norske Akademis ordbok definerer allegori som en «gjennomført billedlig fremstilling» eller en «utvidet metafor».

Det vesentlige ordet her er gjennomført. En allegori er ikke ett bilde i én setning. Hele fortellingen er overført til et annet nivå: personene, handlingen og miljøet svarer til noe utenfor teksten. Verket har to meningsnivåer – ett direkte og konkret, og ett underliggende som det «egentlig» handler om. Og det underliggende nivået må ikke være abstrakt: i politiske allegorier svarer det ofte til en helt konkret hendelse, som den russiske revolusjonen.

En utvidet metafor – helt fram fra antikken

Den romerske retorikeren Quintilian oppfattet allegorien som en kontinuerlig metafor: mens metaforen overfører betydning i ett enkelt ledd, holder allegorien bildet gående gjennom hele verket. I en klassisk formulering er alle ledd i en allegori metaforiske – i motsetning til en enkeltmetafor der bare ett element er overført.

Den allegoriske tradisjonen er gammel og respektert. I middelalderen nådde den sitt høydepunkt med verker som Roseromanen, Enhver og Piers Plowman, en tradisjon innledet av Prudentius’ Psychomachia i senantikken. I bildekunsten brukes allegori om personifiserte framstillinger av abstrakte begreper – rettferdigheten som en kvinne med bind for øyet og en vekt i hånden er den mest kjente figuren.

Klassiske allegorier: Hulelignelsen og Animal Farm

To verker står igjen som standardeksemplene, ett fra filosofien og ett fra litteraturen.

Platons hulelignelse

Platons hulelignelse er en klassisk allegori der hulen leses som et bilde på menneskets begrensede erkjennelse: fangene sitter lenket og ser bare skygger på veggen, og tar skyggene for virkeligheten. Hver detalj – lenkene, ilden, skyggene, oppstigningen mot lyset – svarer til et ledd i en tenkning om kunnskap og uvitenhet.

George Orwells Animal Farm

Orwells Animal Farm er kanskje det mest brukte eksemplet i moderne tid: dyrene på gården gjør opprør mot bonden og svarer til den russiske revolusjonen. Grisene som gradvis overtar makten, spiller på hvordan revolusjonen ender i ny undertrykkelse. Allegorien lar Orwell si noe skarpt om politikk, uten å nevne en eneste historisk person.

Allegori i norsk litteratur: Bjørneboes Haiene

Jens Bjørneboes roman Haiene (1974) kan leses allegorisk: seilbåten er et bilde på verden, mannskapet svarer til ulike folkegrupper, og konfliktene om bord til kriger i verden. Det er et godt eksempel på hvordan en allegori kan fungere uten at forfatteren forklarer den – leseren må selv bygge broen mellom nivåene.

Allegori eller metafor, symbol og parabel?

Her blander mange begrepene sammen. Forskjellen ligger i omfang og konsekvens.

Legg merke til at de to betydningsnivåene i en allegori er klart adskillbare – de smelter ikke sammen slik de kan gjøre i en metafor. Det er nettopp dette skillet som gjør at du kan sette ord på hva fortellingen «egentlig» handler om.

Ett bilde, to måter å bruke det på

Anta at du vil skrive om maktkonsentrasjon. En metafor er én setning: «Statsministeren er kapteinen som har kastet kartet over bord.» En allegori bygger et helt verk over det samme bildet:

I dette eksempelet svarer hvert ledd til noe utenfor fortellingen: kapteinen til en leder som har stengt seg inne, lugaren til maktens avstand til folket, det maltede kompasset til en offentlig samtale som er blitt fiksert. Ingen av elementene er «ekte» i den forstand at de bare er seg selv – det er det som gjør fortellingen allegorisk.

Slik analyserer du en allegori

1. Les fortellingen på det direkte nivået først. Hva handler den om, tatt bokstavelig? En allegori må fungere som fortelling i seg selv.
2. Let etter det underliggende nivået. Spør hva fortellingen kan ligne på: en historisk hendelse, en samfunnsstruktur, en filosofisk problemstilling.
3. Koble ledd for ledd. Hvilken person, gjenstand eller hendelse svarer til hva? En allegori er holdbar når sammenhengene er systematiske, ikke tilfeldige.
4. Sjekk mot tekstens kontekst. Tittel, utgivelsestidspunkt og hva forfatteren ellers har skrevet kan støtte lesningen – men unngå å legge ord i munnen på noen.
5. Vurder alternativer. En god allegorisk lesning forklarer mer av teksten enn konkurrerende lesninger. Kan du forklare alle sentrale ledd, eller bare noen?

Allegorien er i slekt med ironien og satiren i den forstand at den sier én ting og mener noe annet. Men der ironien virker i enkeltuttalelser, krever allegorien et helt verk. Vil du se hvordan slike virkemidler inngår i en hel analyse, er oversikten over språklige og retoriske virkemidler et godt utgangspunkt, og en retorisk analyse viser hvordan du kobler dem til tekstens formål og publikum.

Allegorien i ett avsnitt

En allegori er en fortelling der hele strukturen er overført til et annet meningsnivå. Metaforen er ett bilde, symbolet er én ting, parabelen er en kort liknelse – allegorien er hele verket. Hulelignelsen, Animal Farm og Haiene viser hvordan formen lar en forfatter tale om det store og det farlige, gjennom det små og trygge.