Sammenligning som virkemiddel – med eksempler

Sammenligningen regnes som det enkleste språklige virkemiddelet. Den består av tre deler: det som beskrives, sammenligningsordet og det det sammenlignes med. Når du sier «Line er lur som en rev», er det Line som beskrives, «som» som kobler, og reven som bidrar med egenskapen luren. Orda skal ikke oppfattes bokstavelig – Line er ikke et dyr, men likheten gjør egenskapen tydeligere.

Sammenligninger hører til gruppen språklige bilder, det vil si ord og uttrykk med overført betydning. Det finnes flere av dem i oversikten over språklige og retoriske virkemidler.

Hva er en sammenligning?

En sammenligning kobler to ting med et sammenligningsord: «som», «lik», «liksom» eller «likne». Poenget er alltid å låne en egenskap fra det ene til det andre. «Han løp som en gasell» sier ikke bare at noen løp fort – gasellen legger til letthet og eleganse. Sammenligningen gir altså mer informasjon enn et enkelt adjektiv gjør.

Den første setningen er et faktum. Den andre gir et bilde av snillheten – forsiktig, myk og uten kant. Sammenligningen forteller leseren hvilken type snillhet det er snakk om.

Sammenligning eller sammenlikning – hvilken skrivemåte?

Begge skrivemåter er riktige på bokmål. Velg én og hold deg til den gjennom hele teksten. Bland aldri de to i samme tekst.

Sammenligning eller metafor – hva er forskjellen?

Regelen er kort: En metafor er en sammenligning der sammenligningsordet er sløyfet. «Du er som en rose» er sammenligning. «Du er en rose» er metafor. Det samme bildet, to ulike virkninger.

Forskjellen handler om hvor mye arbeid leseren får. Sammenligningen viser åpent at den er et bilde – «som» gjør klart at vi snakker på liksom, og leseren inviteres til å se likheten. Metaforen tvinger bildet på leseren. Mange mener derfor at metaforen virker sterkere: Når sammenligningsordet står i veien, rykker ikke orda like tett sammen. Du kan lese mer om dette i artikkelen om metafor med eksempler fra hverdagsspråket.

Når bør du velge sammenligning fremfor metafor?

Velg sammenligning når du vil være tydelig og gi leseren lav terskel. I sakprosa, i et debattinnlegg eller i en tale til et bredt publikum, er den åpne sammenligningen ofte det trygge valget: Alle forstår bildet, og ingen oppfatter det som overdramatisk. Velg metafor når du vil ha større slagkraft og tåler at noen må tenke en ekstra gang. Metaforen kan også bygges ut over flere setninger eller en hel strofe – da kalles den utvida metafor – mens sammenligningen vanligvis står alene i én setning.

Hvorfor virker sammenligninger i retorikk?

Sammenligninger gjør abstrakte ting konkrete. De oversetter noe leseren ikke kan se eller ta på – en følelse, et argument, en stemning – til noe hun kjenner fra egen erfaring. Derfor appellerer de både til fornuft og til følelser, og de fester seg i minnet langt bedre enn en tørr påstand.

Her får språket fysisk kraft. Leseren kjenner smerten fra en knyttneve, og overfører den til debatten som beskrives. En gjennomtenkt sammenligning gir et argument vekt og alvor uten at du må skrive «dette er alvorlig».

I argumentasjon kan sammenligningen også brukes bevisst som et grep: Ved å velge hva saken sammenlignes med, velger du hvilken egenskap som løftes fram. «Forslaget falt som en stein i vannet» framstiller saken som død og begravet – ringvirkningene er en del av bildet. Slik kan sammenligninger styre oppfatningen uten at leseren merker det. Dette grenser mot framing, og du bør bruke grepet med omhu hvis du vil argumentere saklig.

Slik analyserer du en sammenligning – steg for steg

Det er ikke nok å finne sammenligningen og gjengi den. Poenget i en analyse er å forklare hvorfor akkurat dette bildet er valgt. Følg disse fire stegene:

1. Finn og gjengi. Siter sammenligningen og pek ut sammenligningsordet. Marker at det er et språklig bilde.
2. Identifiser delene. Hva sammenlignes med hva? Hva er det som beskrives, og hva er det som låner egenskapen?
3. Pek ut egenskapen. Hvilken egenskap løftes fram? «Lur som en rev» handler om lurenhet, ikke om pels eller hale.
4. Forklar virkningen. Hvorfor passer bildet tekstens stemning eller tema? Hva gjør det med leserens forståelse eller følelse – og hvordan spiller det sammen med tekstens appellformer?

Når blir sammenligningen en klisjé?

Et språklig bilde som er brukt så mye at det har mistet friskheten, kalles en klisjé. «Min elskede er som en rose», «Lise skinte som ei sol» og «tynn som en strek» er eksempler. Klisjeer virker svakt fordi leseren ikke lager noe bilde i hodet – hun bare gjenkjenner frasen og går videre. En fersk, uventet sammenligning av samme egenskap vekker derimot oppmerksomhet og gjør teksten din mer levende.

Sammenligning av to tekster – en annen betydning

Ordet har også en annen bruk: å sammenligne to tekster, to filmer eller to argumenter i en oppgave. Det handler om å finne likheter og forskjeller og drøfte dem – ikke om språklige bilder. Skillet er viktig i skolesammenheng, siden begge betydningene kan dukke opp i samme eksamenssett. Vil du vite mer om den oppgavetypen, kan du se artikkelen om drøfting.

Formuleringsbank: setninger du kan bruke

Bytt ut «…» med eksempler fra teksten du analyserer.

• Ved å sette opp en kontrast mellom … og … får avsenderen frem forskjellen som poenget i teksten.
• Sammenligningen med … gjør at mottakeren lettere forstår …, fordi det kjente belyser det ukjente.
• Sammenligningen fungerer som et virkemiddel fordi den setter det abstrakte ned på et konkret og gjenkjennelig nivå.
• Gjennom sammenligningen vekker avsenderen følelser hos mottakeren, for eksempel ved å …
• Sammenligningen kan også appellere til mottakerens fornuft, fordi den gjør lignelsen mellom … og … tydelig.
• En vurdering av sammenligningen bør ta stilling til om den er treffende, eller om den kan virke misvisende.