Symbol som virkemiddel i tekster og bilder

Et symbol er en konkret ting som står for noe mer eller noe annet enn seg selv. Det kan være en gjenstand, et bilde, et ord, en person eller en handling som i anskuelig form representerer noe abstrakt – et begrep, en idé eller en følelse. Du finner symboler i litteratur, reklame, politikk, religion og bilder, og de hører til de mest kraftfulle virkemidlene fordi de får det usynlige til å ta form.

Symbolet virker sterkt på leseren. Der en metafor sammenligner to ting i et enkelt uttrykk, lar symbolet en gjenstand bære betydning gjennom hele teksten. Betydningen bygges opp gradvis, og leseren må selv delta i tolkningen. Det er dette som gir symbolet dybde – og det er også derfor tolkningen krever argumentasjon, ikke oppslag i en ordbok.

Hva er et symbol, egentlig?

Store norske leksikon definerer symbolet som «en gjenstand eller et ytre tegn som det knytter seg en overført betydning til». Grunnideen er alltid den samme: noe sansbart – ofte synlig – representerer noe usynlig. Den ytre verden henviser til den indre verden, til tanker og ideer.

Merk deg skillet mot naturlige tegn. Mørke skyer er et tegn på regn fordi det finnes en naturlig sammenheng mellom tegn og betydning. Et rødt skilt som tegn på fare virker derimot bare fordi vi har blitt enige om det – symbolet er avhengig av konvensjon. Det samme gjelder bokstaver og flagg: sammenhengen mellom tegn og betydning er vilkårlig og må læres.

Teoretisk skiller vi derfor mellom vilkårlige symboler, der symbolikken er ren konvensjon (bokstaver, nasjoners flagg), og motiverte symboler, der sammenhengen er mer åpenbar – våren som symbol for gjenfødelse er motivert fordi naturen faktisk våkner til live. Det poetiske symbolet kan være begge deler. Duen er et klassisk eksempel: den er i vide kretser tillagt forestillingen om fred, og dermed fungerer den som et sammensatt poetisk symbol.

Konvensjonelle symboler: betydningen kulturen gir

Konvensjonelle eller kulturbestemte symboler har en betydning som fellesskapet har blitt enige om, ofte over lang tid. Noen av de eldste har holdt seg til våre dager: korset som sinnbilde på tro, ankeret på håp og hjertet på kjærlighet. I middelalderen hadde dyresymbolikken stor betydning – løven var symbolet på styrke og mot, hunden på troskap.

Viktig: konvensjonelle symboler er ikke universelle. De er kulturbestemt, og innholdet har som regel opphav i en praktisk situasjon eller konkrete omgivelser. Å tolke symboler krever derfor kjennskap til kulturen og sammenhengen de opptrer i. Et flagg betyr ingenting i seg selv – betydningen må læres. Konkrete eksempler på slik kulturbestemt betydning finner du i gjennomgangen av symboler i hinduismen.

Litterære symboler: når forfatteren skaper sine egne

I litteraturen er et symbol et element som har en konkret funksjon i teksten, men som i tillegg får ei videre, overført betydning. Og det sentrale er dette: forfattere kan skape sine egne symboler. Betydningen står ikke i noen ordbok – den konstrueres i og gjennom teksten.

Et kjent eksempel er ringen i Ringenes herre. Ringen har en konkret funksjon i handlingen – den må ødelegges for å hindre katastrofe – men symboliserer samtidig fristelsen som ligger i makta. I Dødslekene av Suzanne Collins er spottefuglen et gjentakende symbol på frihet og kampen mot undertrykkerne, og blir etter hvert også symbol på hovedpersonen Katniss selv. Slike selvskapte symboler kan være flertydige, og det er tolkningsavhengig om noe i en tekst faktisk fungerer som symbol.

Symbol, metafor, metonymi og allegori – forskjellene

Som retorisk figur er symbolet nært forbundet med metaforen og metonymien, men de er ikke det samme. Blandingen er en av de vanligste feilene i tekstanalyse.

Metaforen er et uttrykk, symbolet er et element, og allegorien er en hel tekst bygget systematisk av symbolske elementer. Metonymien bytter ut noe med noe tilstøtende – se metonymi og synekdoke for detaljene.

Symboler i bilder: visuell retorikk og fargesymbolikk

Symboler er ikke bare språklige. I bilder, reklame og politisk kommunikasjon virker de visuelt, og da snakker vi om visuell retorikk. Et bilde av en due, et flagg i bakgrunnen eller et dominerende fargevalg kan appellere til følelser uten et eneste ord – symbolet er en sentral kilde til patos.

Fargesymbolikken fortjener særlig oppmerksomhet i bildeanalyse, nettopp fordi den er tvetydig. Rødt kan tolkes som varme og kjærlighet, som advarsel, eller som revolusjon – avhengig av hva som ellers er i bildet. Analyserer du en valgplakat eller en reklame, må du derfor alltid knytte fargetolkningen til tekstens eller bildets øvrige elementer, ikke til fargens «faste» betydning alene. Se også analyse av multimodale tekster for hvordan bilde, tekst og lyd virker sammen.

Slik analyserer du et symbol: steg for steg

Siden det er tolkningsavhengig om noe fungerer som symbol, kan du ikke bare «slå opp» riktig tolkning. Du må argumentere deg fram. Denne metoden hjelper deg med å bygge en holdbar tolkning i en retorisk analyse eller litterær analyse.

1. Finn kandidaten. Let etter elementer som har en konkret funksjon i teksten, men som samtidig peker utover seg selv: en gjenstand, et dyr, en farge, en handling.
2. Sjekk for symbolforsterkere. Gjentakelse og kontrast er de to viktigste framhevningsmåtene – begge gir elementet en dybdedimensjon. Sjekk også om elementet har en sentral plass i komposisjonen, for eksempel i åpningen eller avslutningen.
3. Fastsett den konkrete betydningen. Hva er elementet bokstavelig i teksten? En ring er en ring, en hengelås er en hengelås. Den konkrete funksjonen er alltid utgangspunktet.
4. Formuler den overførte betydningen. Hva kan elementet peke mot ut over seg selv? Vær åpen for at svaret kan være flertydig.
5. Argumenter med teksten. Vis til konkrete steder der teksten knytter elementet til det abstrakte – gjennom handling, beskrivelse, kontrast eller gjentakelse. En tolkning uten tekstbelegg er bare en påstand.
6. Test mot alternative tolkninger. Kan elementet like gjerne leses realistisk, uten symbolsk betydning? Hvis ja, er tolkningen din svak – eller du må finne sterkere belegg.

Typiske fallgruver i symboltolkning

Den vanligste feilen er overtolkning. At en paraply tilfeldig omtales i en novelle, betyr ikke at den «må» stå for noe. Gjentakelse er et hint, ikke et bevis – alt som gjentas i en tekst er ikke automatisk et symbol. Test alltid kandidaten mot de tre forsterkerne: gjentakelse, kontrast og sentral plass i komposisjonen.

Den nest vanligste feilen er å behandle symbolet som entydig. Konvensjonelle symboler virker bare innenfor en kultur, og selvskapte symboler kan være bevisst flertydige. Tolkningen avhenger av kontekst, og flere tolkninger kan stå side om side – hvis begge er argumentert med teksten. Det er nettopp dette som skiller en drøfting fra et fasitsvar; se slik skriver du en drøftende tekst.

Øv på egen analyse

Velg en kort novelle eller et bilde og let etter ett element som gjentas eller settes i kontrast til noe annet. Følg de seks stegene over, og skriv tolkningen din som en kort drøfting: påstand om at elementet er symbol, belegg fra teksten, og en vurdering av alternative lesninger. Sammenlign gjerne to tolkninger av samme symbol – for eksempel en due – for å se hvordan tolkning argumenteres fram, ikke slås opp. Denne arbeidsmåten trener du samtidig på argumentasjon som helhet.